Blogg.no Min historie Flg meg Instagram

Livets mirakler

I disse tider er det nesten 2 år siden jeg for første gang holdt en positiv graviditetstest i hånden. Men lite viste vi,  at de drømmene som lå i den testen, bare skulle bli et svakt minne 20 uker senere...

1 år etter min første test. Skulle jeg nok en gang holde en positiv test i hånden, denne gangen skulle drømmene følge oss videre.

Det er rart å tenke på, at for 1 og 2 år siden var jeg gravid på denne tiden og nå i dette øyeblikk mens jeg skriver innlegget. Ligger jeg i sengen med min yngste datter som sover luren sin.  I teorien skulle jeg hadd en til,  men hun bor ikke sammen med oss.

Til tross for en vond fortid, har jeg endelig sett at fremtiden kan bringe godt med seg . Etter stormende skyer, titter solen forsiktig frem.. Og viser oss livets mirakler !

Jeg har blitt mamma!...Igjen.

Hei!

N er det en god stund siden jeg har skrevet noen innlegg, men p en mte er det bra, for da har ikke hodet mitt vrt fullt av tanker som trengte komme ut. Men det har skjedd litt siden sist, jeg har blitt mamma !...Igjen.. For 10 uker siden ville vr lille Kristine Marie ut i verden, helt plutselig uten noen forvarsel. Med sine 3410 g og 47 cm, tok hun oss med storm. S perfekt! Vrt lille hjerteplaster har skapt lys og farger i hverdagen igjen.

Denne tiden skal jeg bare vre lykkelig og glad, kose meg med den lille babyen som vi endelig fikk lov til ta med oss hjem. For det meste er jeg lykkelig, s lykkelig, men dessverre kjenner jeg enda p sorgen og savnet etter Ingrid. Til tider skammer jeg meg over srge nr jeg har verdens vakreste skatt her i mine armer. Har jeg egentlig lov til vre lei meg? 

 

Jeg har ftt lov til sette to jenter til verden, men jeg fr bare lov til se en vokse opp. Jeg fr bare se en utvikle og forme seg til det mennesket hun er ment bli. 

 

N m dere ikke tro at jeg bare gr rundt er lei meg, for det er virkelig ikke tilfelle. Nr jeg ser p min lille datter, blir jeg s varm og glad langt inn i hjertet mitt. Hun fyller en del av hjerte mitt som har vrt sret.Hun gir dagen min en glede som ikke kan beskrives. Hun er den som har begynt lappe hjerte mitt sammen. Mitt hjerteplaster!



 


 

Svangerskaps oppdatering uke 32

UKE 32



 

  Termin: 29.Januar 2017

 P vei32 Uker

 Igjen til termin:  8 uker

 Kjnn:  Prinsesse

 Navn:  Bestemt, men hemmelig inntil videre.

 Aktivitet innenfra:  Kjenner godt med bevegelser.

  Vann i kroppen/hevelser: Litt i legger som jeg har lagt merke til. 

 Svn: Sover godt, slitsomt st opp om natten for tisse eneste.

♥ Humr: Humret er bra, kan jo selvflgelig svinge litt.


 Nyeste innkjpBabysitter

♥ Utstyr som manglerIkke mye som mangler, bare snne kjedelige ting. 

 Vektkning: 3 - 4 kg ca til n.

♥ Neste kontroll: 7. Desember

 Melk i brystene: Nei, ikke enda. )

♥ Plager: Rastlse legger, blir nummen i fingrene nr jeg sover (Karpal tunnel syndrom) 

♥ Strekkmerker: Ingen nye

♥ Kynnere: Nei

♥ Barnerom: Blir  sove sammen med oss de frste mnedene

♥ Om fdselen: Tenker ikke s mye over det, tar det egentlig som det kommer.

♥ Sulten: Litt strre appetitt enn tidligere, men prver spise normalt. 

♥ Dilla p: Har egentlig ingenting

♥ Hygravid:  Ikke enda

♥ Utlmodig: Begynner vel bli litt utlmodig, vil bare vre bli ferdig med g gravid og f henne ut i armene mine.

♥ Hode festet: Nei

 Sykehusbaggen: Litt tidlig enda

♥ Tungt: Merker magen begynner bli strre, s det komme seg opp av sofaen og bye seg ned begynner bli tungt.

 



Bilde

En tung pminnelse

1. Desember og vi gr inn i ei tid som jeg egentlig synes er veldig koselig, men som ogs er vanskelig. Det gjelder nok ikke bare meg, men mange andre som har mistet en eller flere som stod dem nr. I fjor ville jeg hoppe over hele advent og jul, ingen ting ville bli som det skulle, ikke en gang i r vil det bli som det skulle. Jeg holder fremdeles litt fast i den lille drmmen jeg fikk, da jeg gikk gravid med Ingrid. I teorien skulle vi hatt en liten jente p nesten 1 r, som skulle feiret sin aller frste jul sammen med oss. I r igjen, skal vi forhpentlig vis feire den siste julen vr for oss. Neste jul har vi en liten jente som skal feire sin frste jul.

I r gleder jeg meg faktisk litt til jul igjen, selv om jeg s gjerne skulle hatt den lille jenta vr sammen med oss her. Bakt pepperkaker, laget julepynt og julegaver. Skape gode tradisjoner og minner for Ingrid. Julen er for barna , for den er s magisk og koselig. Jeg har bestandig gledet meg til jeg fikk barn, slik at julen skulle f en mening igjen etter jeg ble "voksen". Slik som vi flte som sm. 



 

 

9 uker igjen

Hei, n er det en stund siden det har kommet noen oppdateringer fra meg. I dag er det 9 uker igjen til termin!

 

UKE 31

  Termin: 29.Januar 2017

 P vei: 31 uker

 Igjen til termin:  9 uker

 Kjnn:  Prinsesse

 Navn:  Bestemt, men hemmelig inntil videre.

 Aktivitet innenfra:  Kjenner godt med bevegelser. 

  Vann i kroppen/hevelser: Litt, spesielt i leggene. 

 Svn: Sover greit, slitsomt st opp om natten for tisse..

♥ Humr: Humret er bra, kan jo selvflgelig svinge litt. 

 Nyeste innkjp Litt votter og slikt.

♥ Utstyr som manglerMangler egentlig ikke noe spesielt, har ftt inn det meste n. 

 Vektkning: 3 kg ca til n.

♥ Neste kontroll: 30. november 

 Melk i brystene: Nei, ikke enda. )

♥ Plager Hender som dovnere p natten mens jeg sover, ellers er jeg i fin form.

♥ Strekkmerker: Ingen nye

♥ Kynnere: Nei

♥ Barnerom: Blir  sove sammen med oss de frste mnedene

♥ Om fdselen: Tenker ikke s mye over det, tar det egentlig litt som det kommer.

♥ Sulten: Litt strre appetitt enn tidligere, men prver spise normalt. 

♥ Dilla p: Har egentlig ingenting

♥ Hygravid:  Ikke enda

♥ Utlmodig: Begynner vel bli litt utlmodig, vil bare vre bli ferdig med g gravid og f henne ut i armene mine. Men det er jo enda en god stund til.

♥ Hode festet: Nei

 Sykehusbaggen: Nei

♥ Tungt: Merker magen begynner bli strre, s det komme seg opp av sofaen og bye seg ned begynner bli tungt.

 

Bilde

 

Oktober med vonde minner

Oktober er en mned jeg har gruet meg til helt siden i fjor. Oktober var mneden vi mistet vr frste skatt og mneden vi mtte flge henne til sitt siste hvilested, helt uten f bli ordentlig kjent. 

 

Jeg har blitt tatt tilbake i tid nrmest. De vonde minnene som var s godt som begravet, har kommet mer eller mindre frem igjen. Jeg ser for meg alt sammen. Smertene, trene og den dypeste og vanskeligste sorgen jeg noen sinne har kjent. Jeg ser for meg den lille jenta vr, som kjemper for klare og puste mens hun ligger tett og godt opp mot brystet mitt. Det er egentlig det aller tyngste minnet jeg har, se henne slite, ha det tungt... 

 

Minnet av den lille kroppen hennes nr det hele var "slutt", var ikke det verste. For da viste jeg hun ikke hadde det vondt lengre. Trengte ikke kjempe mer, hun hadde det bare godt etterp. Det er en rar tanke. vre glad for at det hele var over, men slik er det bare. 



Bilde fra bursdagen hennes

 

I r har vi klart skape litt bedre minner. Vi kom oss igjennom de spesielle datoene. Vi feiret den frste bursdagen hennes samme og skapte en koselig dag ut av det. Vi kjpte oss hus og har n flyttet inn. Vi kjpte oss barnevogn som jeg gleder meg utrulig mye til vise frem, med henne i. Vi har skrudd opp barnesengen som hun skal sove i. Denne oktobermneden ble faktisk mye bedre enn det jeg hadde sett for meg, selv om den ogs har vrt tung og litt trist. 

 

                                                                

 

N har jeg ca bare 2 mneder igjen jobbe fr det er ut i permisjon, og vrt lille mirakel kan vre rett rundt hjrne. Tiden gr s alt for fort, og jeg kjenner det er litt skremmende. Skremmende at det hele snart er over, skremmende at vi snart har henne her, skremmende at vi skal f lov til ta henne med hjem. Det er en litt skremmende tanke at det hele kanskje kommer til g bra denne gangen. Men, jeg tr ikke slappe helt av og glede meg alt for mye. Det er fremdeles mye som kan skje. Selv om jeg har en veldig god flelse av at n er det vr tur. 


 

Svangerskapsoppdatering uke 25

UKE 25

  Termin: 29.Januar 2017

 P vei: 25 uker

 Igjen til termin:  15 uker

 Kjnn:  Prinsesse

 Navn:  Bestemt, men hemmelig inntil videre.

 Aktivitet innenfra:  Kjenner godt med bevegelser. Blir bare sterkere for vr dag som gr.

  Vann i kroppen/hevelser: Nei, ikke som jeg har merket. 

 Svn: Sover greit, slitsomt st opp om natten for tisse..

♥ Humr: Humret er bra, kan jo selvflgelig svinge litt. Litt mer flelser i sving denne mneden, siden det er 1 r siden vi mistet og mtte begrave vr frstefdte.

 Nyeste innkjp Ingen nye innkjp for yeblikket

♥ Utstyr som manglerAv de store tingene s mangler vi vogn og vippestol. Ellers er det klr, hndklr og slike ting. 

 Vektkning: 1 kg ca til n.

♥ Neste kontroll: 19. oktober

 Melk i brystene: Nei, ikke enda. )

♥ Plager: Bekkenet, halsbrann og  rastlse legger.

♥ Strekkmerker: Ingen nye

♥ Kynnere: Nei

♥ Barnerom: Blir  sove sammen med oss de frste mnedene

♥ Om fdselen: Tenker ikke s mye over det, enda en godt stund til.

♥ Sulten: Litt strre appetitt enn tidligere, men prver spise normalt. 

♥ Dilla p: Har egentlig ingenting

♥ Hygravid:  Ikke enda

♥ Utlmodig: Begynner vel bli litt utlmodig, vil bare vre bli ferdig med g gravid og f henne ut i armene mine. Men det er jo enda en god stund til.

♥ Hode festet: Nei

 Sykehusbaggen: Litt tidlig enda

♥ Tungt: Merker magen begynner bli strre, s det komme seg opp av sofaen og bye seg ned begynner bli tungt.

 



Bilde 

1 r siden du s verden alt for tidlig..

Klokken 01.18 i natt var det nyaktig 1 r siden vr lille engel s dagens lys for frste gang, men dessverre alt for tidlig. For 1 r siden raste min verden i grus og jeg selv falt ned i et mrkt hull. Sorgen brer vi enda p, like mye som for 1 r siden, verken mer eller mindre. Jeg har fremdeles drlige dager, der savnet er litt strre og tyngre. Dette ret brer preg av mrke hull, som jeg rett og slett har glemt deler av. 

 

Det er rart tenke p hvor fort 1 r gr, men samtidig s sakte. Det har vrt tft komme seg igjennom alt sammen. Drmmer og ideer om hvordan dette ret egentlig skulle ha vrt, som aldri ble noe av. Selv om alt ble som det skulle... Den dag idag, tenker jeg like mye p henne som i starten. Lurer fremdeles p hvem hun kunne ha blitt, om hun bare hadde ftt vokse opp. Hvordan hun hadde sett ut, oppfrt seg. Hvem skulle du vrt? Fremdeles klarer jeg ikke forst, hvorfor nettopp du ikke skulle f fortsette vre sammen med oss, og nei, det er ikke alt vi skal forst. Men noen dager, vil jeg svrt gjerne ha en grunn for at alt ble som det ble..



 

I lpet av dette ret, ble vi gravid p nytt. Nesten nyaktig 1 r etter at jeg ble gravid med Ingrid, var jeg gravid igjen. Selv ikke n kunne jeg forst resultatet av testen, det kunne da ikke vre sant, men det var det. bli gravid igjen har faktisk vrt litt godt. Godt ha noe annet fokusere p. For jeg skal innrmme, at sorgen etter Ingrid har vrt altoppslukende til tider. N kan jeg ikke bare fokusere p Ingrid, jeg har to fokusere p. Men det har ikke bare vrt en dans p roser. Jeg har vrt redd og bekymret for at det samme skal skje igjen n ogs. Den reddselen har ikke vrt s sterk. Det er som om noen beroliger meg. For alt skal g bra denne gange. Lillesster skal f lov til vokse opp sammen med oss, og f lre om storesster som bor i himmelen med alle de andre som vi er veldig glade i. Passer p oss i det fjerne land... 



Hipp hipp hurra for vr strste prinsesse, som fyller 1 r i dag! Vi savner deg kjempe masse og nsker at du fremdeles var sammen med oss. Hper du fr en fin feiring i himmelen sammen med de andre englebarna, med masse gaver, kaker, godteri og alt som hrer til i en barnebursdag. Mamma og pappa elsker deg hyere enn himmelen og mer til ♥

 

 

 

Svangerskapsoppdatering uke 24

UKE 24

  Termin: 29.Januar 2017

 P vei: 24 uker

 Igjen til termin:  16 uker

 Kjnn:  Prinsesse

 Navn:  Bestemt, men hemmelig inntil videre.

 Aktivitet innenfra:  Kjenner godt med bevegelser. Blir bare sterkere for vr dag som gr.

  Vann i kroppen/hevelser: Nei, ikke som jeg har merket. 

 Svn: Sover greit.

♥ Humr: Humret er bra, kan jo selvflgelig svinge litt. 

 Nyeste innkjp Hrpynt og tfler.

♥ Utstyr som manglerAv de store tingene s mangler vi vogn og vippestol. Ellers er det klr, hndklr og slike ting. 

 Vektkning: 1 kg ca til n.

♥ Neste kontroll: 19. oktober

 Melk i brystene: Nei, ikke enda. )

♥ Plager: Bekkenet, halsbrann og  rastlse legger.

♥ Strekkmerker: Ingen nye

♥ Kynnere: Nei

♥ Barnerom: Blir  sove sammen med oss de frste mnedene

♥ Om fdselen: Tenker ikke s mye over det, enda en godt stund til.

♥ Sulten: Litt strre appetitt enn tidligere, men prver spise normalt. 

♥ Dilla p: Har egentlig ingenting

♥ Hygravid:  Ikke enda

♥ Utlmodig: Begynner vel bli litt utlmodig, vil bare vre bli ferdig med g gravid og f henne ut i armene mine. Men det er jo enda en god stund til.

♥ Hode festet: Nei

 Sykehusbaggen: Litt tidlig enda

♥ Tungt: Nei, ikke egentlig. Men kjenner p kroppen at den blir fortere sliten. 

 

Babyverden

 

Svangerskapsoppdatering uke 23

Endelig er uke 22 over og jeg har offisielt lengre gravid enn sist gang, og jeg hper p vre gravid i flere uker til. 

UKE 23

  Termin: 29.Januar 2017

 P vei: 23 uker

 Igjen til termin:  17 uker

 Kjnn:  Prinsesse

 Navn:  Ikke bestemt, men vi har noen forslag.

 Aktivitet innenfra:  Kjenner godt med bevegelser. Beste flelsen som finnes.

  Vann i kroppen/hevelser: Nei, ikke som jeg har merket. 

 Svn: Sover greit.

♥ Humr: Humret er bra, kan jo selvflgelig svinge litt. 

 Nyeste innkjp Bilstolpose og stelleveske.

♥ Utstyr som manglerAv de store tingene s mangler vi vogn og vippestol. Ellers er det klr, hndklr og slike ting. 

 Vektkning: 1 kg ca til n.

♥ Neste kontroll: 19. oktober

 Melk i brystene: Nei, ikke enda. )

♥ Plager: Bekkenet, halsbrann og  rastlse legger.

♥ Strekkmerker: Ingen nye

♥ Kynnere: Nei

♥ Barnerom: Blir  sove sammen med oss de frste mnedene

♥ Om fdselen: Tenker ikke s mye over det, enda en godt stund til.

♥ Sulten: Litt strre appetitt enn tidligere, men prver spise normalt. 

♥ Dilla p: Har egentlig ingenting

♥ Hygravid:  Ikke enda

♥ Utlmodig: Begynner vel bli litt utlmodig, vil bare vre bli ferdig med g gravid og f henne ut i armene mine. Men det er jo enda en god stund til.

♥ Hode festet: Nei

 Sykehusbaggen: Litt tidlig enda

♥ Tungt: Nei, ikke egentlig. Men kjenner p kroppen at den blir fortere sliten. 

 



Babyverden 

Bli alene i kroppen min igjen

De siste ukene har jeg gtt rundt med tanken at jeg gleder meg til jeg er alene i kroppen min. Gleder meg til jeg kan fle meg vel i kroppen min igjen. Gleder meg til prestere p samme niv som fr jeg ble gravid.

 

S kommer frustrasjonen over disse tankene. Flelser av at jeg ikke setter pris p vre gravid igjen, p grunn av at jeg har nsket helt siden vi mistet Ingrid, bli gravid igjen. P grunn av at det er s mange der ute som hadde ofret hva som helst for bli gravid.

Men jeg setter uendelig pris p at jeg er gravid. For jeg vet det er ingen selvflge, selv om jeg ikke har hatt noen problemer med bli gravid selv.

Dette svangerskapet har jeg ikke vrt like aktiv som jeg var i det forje. Det handler ikke om at jeg tror nr man er gravid, s er man unnskyldt kunne ligge p sofaen hele dagen. Det handler mer om at de frste 16 ukene var jeg plaget med kvalme som gjorde det nok vre p jobb. Og nr man sliter med spise nok, p grunn av drlig matlyst, valgte jeg heller slappe av etter jobb og spare p de kaloriene jeg fikk i meg. Men det betyr ikke at jeg l p sofaen vr dag.

Det handler ogs om at jeg tar litt forhndsregler , nettopp p grunn av hvordan det frste svangerskapet gikk. Jeg har valgt ta det mer med ro og ikke late som om jeg kan klare alt. N i tillegg kjenner jeg bare mer og mer at jeg er gravid og kroppen klarer ikke like mye som den har gjort.

Svangerskapsoppdatering uke 22

N er vi kommet til den uken jeg virkelig bare vil bli ferdig med. Om ca 4 dager er jeg like langt p vei som da Ingrid ble fdt... 

UKE 22

  Termin: 29.Januar 2017

 P vei: 22 uker

 Igjen til termin:  18 uker

 Kjnn:  Prinsesse

 Navn:  Ikke bestemt, men vi har noen forslag.

 Aktivitet innenfra:  Kjenner godt med bevegelser til tider. Beste flelsen som finnes.

  Vann i kroppen/hevelser: Nei, ikke som jeg har merket. 

 Svn: Sover greit.

♥ Humr: Humret er bra, kan jo selvflgelig svinge litt. 

 Nyeste innkjp Klr, tepper, vaskekluter, gulpekluter, sengklr og hndkler. 

♥ Utstyr som manglerAv de store tingene s mangler vi vogn og vippestol. Ellers er det klr, hndklr og slike ting. S skal jeg ogs kjpe en bilstolpose. 

 Vektkning: 1 kg ca til n.

♥ Neste kontroll: 26. september

 Melk i brystene: Nei, ikke enda. )

♥ Plager: Bekkenet som kan bli litt slitent til tider, men ikke noe voldsomt enda. Rastlse legger og litt halsbrann.

♥ Strekkmerker: Ingen nye

♥ Kynnere: Nei

♥ Barnerom: Blir  sove sammen med oss de frste mnedene

♥ Om fdselen: Tenker ikke s mye over det, enda en godt stund til.

♥ Sulten: Spiser normalt.

♥ Dilla p: Har egentlig ingenting

♥ Hygravid:  Ikke enda

♥ Utlmodig: Nei, men gleder meg til vi endelig fr henne i armene vre.

♥ Hode festet: Nei

 Sykehusbaggen: Litt tidlig enda

♥ Tungt: Nei, ikke egentlig. Men kjenner p kroppen at den blir fortere sliten. Er litt tyngre psykisk p grunn av at vi nrmer oss tiden vi mistet i fjor

 

Bilde

 

Uke 21

UKE 21

  Termin: 29.Januar 2017

 P vei: 21 uker

 Igjen til termin:  19 uker

 Kjnn:  Prinsesse

 Navn:  Ikke bestemt, men vi har noen forslag.

 Aktivitet innenfra:  Kjenner godt med bevegelser til tider. Beste flelsen som finnes.

  Vann i kroppen/hevelser: Nei, ikke som jeg har merket. 

 Svn: Sover greit.

♥ Humr: Humret er bra, kan jo selvflgelig svinge litt. 

 Utstyr:  Har en god del utstyr, orker ikke ramse opp alt.

♥ Utstyr som manglerAv de store tingene s mangler vi vogn og vippestol. Ellers er det klr, hndklr og slike ting. S skal jeg ogs kjpe en bilstolpose. 

 Vektkning: 1 kg ca til n.

♥ Neste kontroll: 19. september

 Melk i brystene: Nei, ikke enda. )

♥ Plager: Bekkenet som kan bli litt slitent til tider, men ikke noe voldsomt enda. Rastlse legger og litt halsbrann.

♥ Strekkmerker: Ingen nye

♥ Kynnere: Nei

♥ Barnerom: Blir  sove sammen med oss de frste mnedene

♥ Om fdselen: Tenker ikke s mye over det, enda en godt stund til.

♥ Sulten: Spiser normalt.

♥ Dilla p: Veldig glad i epler

♥ Hygravid:  Ikke enda

♥ Utlmodig: Nei, men gleder meg til vi endelig fr henne i armene vre.

♥ Hode festet: Nei

 Sykehusbaggen: Litt tidlig enda

♥ Tungt: Nei, ikke egentlig. Men kjenner p kroppen at den blir fortere sliten. Er litt tyngre psykisk p grunn av at vi nrmer oss tiden vi mistet i fjor

 



Babyverden
.

 

 

Halvveis i svangerskapet

Nå er det ca 2 uker til jeg er like langt i dette svangerskapet som jeg kom til med Ingrid. Jeg kjenner på følelsen, hva om, kommer snikende dag for dag. For hva om det skjer igjen?

Heldigvis har jeg time til kontroll i neste uke, så da får jeg vite hvordan ståa er. I uke 10 og 15 var jeg også inne på kontroll for å måle livmorhalsen. Så langt har den vært fin og lang og jeg håper den fremdeles er det.

Engstelser dette svangerskapet har ikke vært så mye av som jeg hadde trudd. Kanskje fordi jeg forberette meg på at det faktisk kunne bli et tilfelle. I tillegg bestemte jeg meg for at det som skjedde sist, ikke skal ha noen påvirkning. Jeg vil kose meg like mye denne gangen.

Nå håper jeg de neste 2 ukene går fort, så jeg kanskje kan slappe enda litt bedre av...

Svangerskaps oppdatering uke 20

UKE 20

  Termin: 29.Januar 2017

 P vei: 20 uker

 Igjen til termin:  20 uker

 Kjnn:  Prinsesse

 Navn:  Ikke bestemt, men vi har noen forslag.

 Aktivitet innenfra:  Kjent siden jeg var 16 uker. Ikke regelmessig enda, men kjenner bde romstering og sm bevegelser. Kraftige nok til tider at samboer ogs kan kjenne.

  Vann i kroppen/hevelser: Nei, ikke som jeg har merket. 

 Svn: Sover greit.

♥ Humr: Humret er bra, kan jo selvflgelig svinge litt. 

 Utstyr:  Har en god del utstyr, orker ikke ramse opp alt.

♥ Utstyr som manglerAv de store tingene s mangler vi vogn og vippestol. Ellers er det klr, hndklr og slike ting. S skal jeg ogs kjpe en bilstolpose. 

 Vektkning: Ikke noe srlig, gikk litt ned i starten p grunn av drlig matlyst. Har ikke veid meg heller p en stund.

♥ Neste kontroll: 15. september

 Melk i brystene: Nei, ikke enda. )

♥ Plager: Bekkenet som kan bli litt slitent til tider, men ikke noe voldsomt enda.

♥ Strekkmerker: Ingen nye

♥ Kynnere: Nei

♥ Barnerom: Blir  sove sammen med oss de frste mnedene

♥ Om fdselen: Tenker ikke s mye over det, enda en godt stund til.

♥ Sulten: Spiser normalt.

♥ Dilla p: Veldig glad i epler

♥ Hygravid:  Ikke enda

♥ Utlmodig: Neigleder meg til vi endelig fr henne i armene vre

♥ Hode festet: Nei

 Sykehusbaggen: Litt tidlig enda

♥ Tungt: Nei, ikke egentlig. Men kjenner p kroppen at den blir fortere sliten.

 



 

En pause

Livet har en begynnelse og livet har en slutt. Noen er s heldige f mer tid enn andre. Vi alle vet at vi en dag skal reise videre, at vr tid er forbi og ikke for alltid. 

 

Dessverre vil vi alle en eller annen gang mte p dden, enten det er blant kjledyr, venner eller familie. Og uansett hvor mange vi mister i lpet av vr tid, blir det neste mtet aldri noe lettere. Det miste noen er grusomt, rett og slett. De siste 2 - 3 rene har jeg mistet flere som har sttt meg nr. Selvflgelig det gjr meg ikke noe spesiell av den grunn. Men n er jeg sliten og lei av miste de kjre rundt meg, og trenger rett og slett en liten pause n. Jeg kjenner p kroppen at den enda er sliten etter i fjor og at tankene fort vender tilbake i slike situasjoner.

I dag ble nesten en absurd dag. Jeg hadde min frste time til kontroll hos jordmor. Vi fikk hre hjertelydene og vite at alt s normalt ut hos meg ogs. Lykkelig og fornyd dro jeg p jobb. En time etter at vi hrte p hjertelydene til vrt lille under, var det et annet slitent hjerte som slo for aller siste gang. 

N fr du endelig hvile og fred bestemor. Og endelig fr du komme sammen med bestefar som du har savnet s veldig. Pass godt p den lille jenta mi, s ses vi en annen gang ♥



 

 

 

Det blir en....

Hei !

 

Den 1.september hadde vi time for den ordinre UL-kontrollen. Der fikk vi se en frisk og aktiv liten baby, som bde sparket og bokset inne i magehuset. 

Det vi ogs fikk vite, var kjnnet..



Hils p lillesster <3

En sster i himmelen

vente en lillesster eller en lillebror er ikke helt det samme uten storesster sammen med oss. En storesster som skulle f lov til ta del i det store som skjer inne i magen til mamma. Der et nytt menneske skal utvikle seg og ta en del i samfunnet. Flge med p magen som sakte men sikkert bare blir strre og strre for vr dag som gr og kanskje ikke skjnne alt som skjer heller.  Storesster som skulle lre bort sine egne erfaringer og lre lillesster/lillebror om den store verden. P den annen side, s er det ikke alle som har en storesster oppe i himmelen som passer p. 

 



 

 

 

Et nytt kapittel

Hei! N er det en god stund siden jeg har skrevet noe her, rett og slett fordi jeg ikke har trengt det lenger. Jeg hadde ftt luftet hodet og hjertet mitt for dere. Mange leste innleggene mine, kjente seg igjen og sendte meg mange stttende og gode tilbakemeldinger. Bloggen min ble opprettet nettopp for det hovedmlet, en slags terapi som hjalp meg med g videre i livet. 

N fler jeg et behov for komme tilbake for dele med dere noen av mine nye tanker. I mai fant vi ut at vi skulle bli foreldre p ny og at Ingrid skal f seg en liten bror eller sster. Vi gleder oss masse, men gleden for min del, blir av og til tatt av en liten frykt for at noe av det samme skal skje igjen. Eller at noe annet skal skje n ogs, selv om jeg har en god mageflelse at det gr vr vei n. Jeg fr tettere oppflging noe som er en stor lettelse for meg og barnefar, for n har vi en plan flge. Jeg er faktisk ikke redd, noe som jeg tenkte kom til skje. Jeg er mer lykkelig for at jeg er gravid igjen og har et fokus p at det som skjedde sist, ikke skal pvirke dette svangerskapet. 

 

 



 

N starter vi p et nytt kapittel og en ny reise med et nytt svangerskap. I januar 2017 er det meningen at denne lille huleboeren skal melde sin ankomst. Jeg hper at dere vil flge meg p denne reisen ogs. 

Jeg skulle bli mamma

For snart et r siden, hoppet hjertet mitt over ett hakk. Jeg glemte og puste ble svimmel. Jeg var gravid. Det som bare skulle bli en avkreftelse p noen dagers mistanker. En glede jeg hadde sett for meg at jeg aldri ville f oppleve. Der var det. Svart p hvitt, men var det sant? Var det en feil? Jeg kunne da ikke vre gravid? Ikke jeg? 



 

Men det var jeg. Reddselen og sjokket forsvant sakte men sikkert og ble erstattet med glede og drmmer for fremtiden vr, med et lite barn ved vr side. Et barn som skulle berike vr hverdag. Berike livet vrt med s mye godt og glede. Vi var overlykkelige, vi skulle ha et barn sammen og resten kunne nesten ikke bli bedre...

En graviditet er ingen selvflge og det er mange som vet. hste frukten etter en graviditet er heller ingen selvflge, selv om du kommer over de 12 magiske ukene. 



 

For snart et r siden fantaserte jeg om hvordan ting ville vre n. Hverdagen fylt med bleieskift og gulp, men ogs s mye kjrlighet som bare andre foreldre kan forst. Jeg s for meg en fremtid med frykt for mitt barn, en frykt for at barnet mitt skulle bli skadet p noen som helst mte. N trenger jeg ikke frykte mer for barnet mitt, for hun kommer aldri til bli skadet. Der hun er n, finnes det ikke noe vondt. Bare godhet.. Jeg s for meg glade og lykkelige dager, men ogs stress og frustrasjon. Jeg s for meg alt som hrer til nr et barn kommer til verden. Alt jeg s for meg, ble jeg snytt for. Jeg hadde gjort hva som helst for vkenetter, bleieskift og gulp.

Som gravid kan du ikke vente med f babyen din i armene. F ta dette barnet med hjem. Jeg fdte mitt barn, men fikk ikke ta henne med meg hjem... 



 

Sorgen

Det er rart hvor mye vi kan lure hodet og underbevisstheten vr. At vi kan f hodet til tro en ting, mens sannheten har vrt helt motsatt.  

Sorgen gikk mer inn p meg enn det jeg liker innrmme. Bde for meg selv og ikke minst andre rundt meg. Jeg har ikke villet innse hvor vondt det har gjort i hjertet mitt, ei har jeg villet vise andre det. miste henne tok mer knekken p meg enn det jeg trudde var mulig. S langt nede som jeg har vrt, har jeg aldri kunnet forestille meg var mulig. Og ikke tror jeg alle heller har skjnt hvor langt nede jeg egentlig var en periode. Jeg prvde s godt jeg klarte holde masken oppe. Nr anledningen bydde seg og jeg var ute av synet for andre, knakk jeg sammen for slippe det lille trykket, akkurat nok for skjule resten.

Jeg har hatt det fryktelig vondt, i hjertet og langt inn i sjelen. Kropp og sinn har fltes tomt og jeg skjnte ikke hvordan jeg skulle klare leve videre uten henne. Jeg har lurt p hva galt jeg har gjort i livet for bli straffet p denne mten. Var det min skyld? Kunne jeg ha forhindret det? Om og om igjen. Men n vet jeg, alle fall litt. Nok til  komme meg videre en liten bit. Men har jeg egentlig kommet meg videre eller henger jeg igjen i fortiden? 

Sorgen er en tung prosess som vi alle kommer igjennom p en eller annen mte. Og alle vi, har forskjellige mter takle denne prosessen p. 

Ting er bedre n enn fr. Mer stabilt enn det var i starten. Avstanden mellom de gode og de drlige dagene ker mer og mer, der de gode blir flere av. Men jeg har fremdeles tunge dager der ting ikke gir helt mening. Der sannheten er tyngre takle.Og de vonde minnene kommer frem igjen, skyver vekk de vakre og gode minnene. De dagene tillater jeg meg selv mte. Du m falle litt for klare reise deg igjen. 

Jeg hper at innrmme for meg selv hvor vondt jeg egentlig har hatt det, er et skritt i riktig retning. At det hjelper meg et skritt videre i prosessen. 



 

 

 

Er det greit?

Er det greit jeg blir lei meg nr jeg ser andre gravide, foreldre som koser seg meg barna og fr lov til oppleve s mye godt og trist sammen med dem?

Er det greit jeg blir misunnelig p deg som fikk lov til beholde barne ditt, at du har noe som jeg ikke fikk og fr lov til kose og le sammen med ditt barn?

Er det greit jeg nsker s mye mer enn det jeg allerede har ftt? 

Er det greit jeg blir litt sint, nr jeg fler du prioriterer litt feil med tanke p tid sammen med barnet ditt? 

Forstr du at jeg kan bli det? 

 

Selv om jeg blir bde sint, lei meg og misunnelig, s unner jeg deg alt sammen mer enn noe annet. Mer enn du kanskje kan tenke deg til. For jeg vet hvordan det er miste barne sitt, miste en del av seg selv. For det gjr du, selv om andre kanskje ikke ser det... Jeg vet hvordan det er,  vite om alt man gr glipp av med sitt eget barn. Alle drmmer og tanker man hadde, hvisket vekk p bare noen f sekunder.

 

Inni meg fler jeg meg litt ekkel nr disse tankene kommer. Jeg fr en flelse av at det ikke er greit tenke slik, at jeg p en mte ikke unner dem alt godt. Men jeg gjr jo det, jeg nsker dem ikke s vondt som jeg har hatt det og har det.  For det gjr fremdeles vondt, like vondt som i starten, men jeg brer det helt annerledes. Kanskje ser ikke alle det like godt p meg lenger, men jeg har det vondt ,veldig. 

 

Men som jeg allerede har sagt, jeg unner dere bare godt. Ingen skulle ha mttet g med en slik smerte som alle vi foreldre som har mistet et eller flere barn gjr. Det g videre er ikke lett og det g videre tror jeg ikke alle helt forstr hva gr ut p heller. Videre gr vi uansett, men uansett hvor mange dager, mneder eller r det gr og lengre ut i livet vi kommer, s vil de barna vi har mistet bestandig vre i tankene vre. g videre gjr vi egentlig allerede etter at dden har vrt der. Ja, vi vet livet m g videre, men sorgen og barnet flger fremdeles med. g videre betyr ikke at vi skal glemme.

 

 

 

ikke ha kontroll

Jeg er en person som egentlig liker ha kontroll, vite hva som skal skje og nr det skal skje.Nr jeg fler jeg ikke har kontroll blir jeg stresset og urolig. Livet har vi dessverre ingen kontroll p, uansett hvor mye du nsker ha det. Uansett hvor mye du planlegger og organiserer, s kan du aldri garantere at det gr etter din plan. Universet og Han der oppe. Han har en plan for oss alle, liker jeg tro. Det er kun Han som vet hvordan livet ditt kommer til ende, men du er med p bestemme det litt selv, ved alle valg vi tar i livet.

Har du noen gang tenkt p at det valget du akkurat tok, vil senere i livet ha en eller annen innvirkning? Var det et bra valg som vil gagne meg senere i livet, eller var det et drlig? I det siste fler jeg at mine tidligere valg har delagt for meg, alt som jeg hadde planlagt og sett for meg. Har p en eller annen mte ikke blitt noe av, hindringene har vrt s store at jeg ikke har klart komme meg over dem. Jeg fler universet gr i mot meg p s mange punkter, derfor undres jeg. Hva er planen for meg? Hva er min fremtid? Vil jeg lykkes en gang? Eller har jeg gjort noe fatalt galt, dette er en mte straffe meg p? 

Nei, universet straffer meg nok ikke... Men slik blir tankene etter en stund, nr du fler at alt bare gr imot deg og ikke med deg. En dag, nr det blir min tur, s gr vel noe min vei. Det som var ment g min vei.



 

Ryddet i knuste drmmer

Hei min lille prinsesse!

P mange mter er det godt skrive til deg her. Det fles som om jeg sender et brev til deg opp i himmelen. Min mte holde kontakten med deg. I dag da jeg gikk inn p gjesterommet, et rom som jeg gr innom veldig mange ganger ellers. Rommet som en dag skulle bli ditt nr du ble stor nok til sove p eget rom. I dag ble jeg trekt mot stellebordet som vi rakk f tak i, mens du enda var i magen min. I den har vi lagt alt som skulle bli ditt, inkludert klrne dine. 

De er s sm, s myke og gode. Det er ikke s mange plagg, mer rakk vi ikke handle inn og ikke hadde du bruk for noe av det vi allerede hadde ftt tak i. I dag mtte jeg brette det pent sammen etter at jeg var ferdig. Det kunne ikke lenger ligge i en ball i en pose fra HM. S n ligger det pent og brettet p plassen sin. Klar til du en dag kanskje blir storesster til en liten bror eller sster. Slik at de kan f lov til bruke klrne etter sin vakre sster som bor i himmelen. 
 

Jeg fler at mye har skjedd med meg dette halvret. Bde i tankene og sjelen min. I starten trodde jeg aldri det kom til bli mulig bli glad igjen. Fle seg lykkelig, til tross for at mange sa det vil bli bedre. Det er faktisk mulig. Det har tatt tid og mye jobb med meg selv, men endelig fler jeg meg mye lettere. Det vil nok ikke bli helt slik som fr vi visste om deg, men det kan jeg lre venne meg til.  Du har vrt styrken og motivasjonen min til komme meg dit jeg er i dag, og jeg takker deg for ha pushet meg.

 



 

Min kjre lille...

Min kjre lille prinsesse!

S fort tiden gr. P fredag var det allerede et halvt r siden du beriket livene vre p en spesiell og unik mte, som bare selvflgelig du kan. Du viste oss en side av livet vi aldri hadde sett fr, bde p godt og vondt. Du gav meg tittelen mamma, en tittel jeg har sett frem til lenge fr du ble til. Du oppfylte mitt hyeste nske, nemlig bli en mamma. Reisen vi skulle ha sammen, ble dessverre ikke helt slik som jeg hadde tenkt meg, men det gr fint. Jeg ser litt annerledes p det n, og det tror jeg ville gjort deg stolt av mammaen din. Jeg hper du er stolt av meg, stolt av hvor langt jeg har kommet meg. Hvor godt jeg har begynt f det, til tross for omstendighetene.



 

 

I dag tok jeg mot til meg. I dag begynte jeg se p stein til deg. N m vi komme oss helt videre og lukke dette kapittelet, slik at vi kan starte p et helt nytt sammen. Jeg ble veldig fornyd, s n gleder jeg meg til pappaen din kommer hjem i morgen. S jeg kan vise han hva jeg har funnet, slik at han ogs kan komme med sine innspill og nsker. 

 

                                                                           
 


Min lille engel. Jeg lurer snn p hvordan du har det. Ser du at jeg har prvd jobbe med meg selv? At jeg prver slippe det lille halmstret jeg har klamret meg fast i, det lille halmstret jeg har prvd fortrenge. Ser du det? Jeg prver minne meg selv p at du aldri blir borte fra meg, at jeg alltid vil vre mammaen din, always ! Du er og vil for alltid vre den lille jenta mi. Men ja, jeg savner deg. Vr eneste dag, noen dager mer enn andre. Men jeg klarer det, noen dager m jeg ta det sekund for sekund, andre skritt for skritt. En dag av gangen har blitt en viktig tanke hos meg.

Mitt alt, min strste kjrlighet. Elsker deg til mnen og tilbake! 

Et halvr p godt og vondt

I morgen er det et halvt r siden alt ble bokstavelig talt snudd p hodet. Der livet mitt ikke lenger hadde noen mening. Verden var et flt sted leve i. Om kun f timer, er det et halvt re siden jeg fdte en liten jente som var alt for liten til denne verden, selv om hun var s sterk. 

I et halvt r har hverdagen vrt en stor berg og dalbane. Et halvr fylt med masse trer, sinne, frykt, fortvilelse, men ogs en masse lring om meg selv, latter og et nytt perspektiv p livet. Det er et halvr jeg s gjerne skulle vrt foruten, men samtidig ikke. Jeg fikk lov oppleve bli mamma til den fineste jenta jeg selvflgelig vet om. Jeg har ftt lov fde mitt eget kjtt og blod ut i den brutale verden, samtidig som jeg ogs mtte se henne forsvinne fra denne verden like fort. Det har ikke vrt lett leve videre uten et barn som en har fdt inn i verden, men det gr og jeg skal fortsette reisen videre uten henne. Hun er i livet mitt uansett.

Tiden har gtt s alt for fort. Raskere enn jeg s for meg. Jeg hadde mange drmmer om hva som skulle skje, men ingen av de drmmene har egentlig gtt i oppfyllelse. drmme tror jeg er p tide legge p hylla for en stund, det gr uansett bare i vasken. Det beste er ta livet som et kommer, om du liker det eller ei...

P lykketoppen

De siste dagene og ukene har jeg flt meg bedre enn p lenge, mer glad, mer levende. I psken klarte jeg ogs legge det meste p hyllen for en stund. Jeg tenkte p henne, men ikke i den grad jeg har gjort tidligere. Det ble p en mten en ferie som jeg s srt trengte. Jeg var p lykketoppen koste meg, men n er det slutt

Jeg fler en nedoverbakke str for tur. Presset som har ligget over brystkasse min kommer stadig tilbake. Det fles i alle fall slik. Ting begynner bli urettferdig igjen og savnet vanskelig. Jeg nsker ikke ha det slik, det er slitsom og utmattende. Samtidig kommer en skuffelse, en skuffelse over at jeg ikke klarte beholde barnet mitt. Samtidig en frykt for at jeg aldri skal klare det, at det skal skje igjen eller at jeg aldri vil bli gravid p ny.Jeg kommer meg ikke videre p denne mten. Hvorfor skal det vre s vanskelig slippe taket? Hvorfor skal det vre s vanskelig g videre? Jeg har levd uten henne fr, da kan jeg vel leve videre uten henne? 

nsket om en ny graviditet blir bare strre og strre, i tillegg skuffelsen over at ingenting skjer. Det er snart 6 mneder siden hun mtte d. Jeg fikk hre av venner og familie at jeg nok sikkert kom til vre gravid igjen i lpet av et halvt r. Hvorfor sa dere det? Hvorfor gav dere meg slike hp? Jeg vet dere ikke mente noe med det, men det skapte en forhpning og forventning, som n ikke er blitt innfridd. Det gjr meg trist, redd for at jeg ikke lenger kan bli gravid. Ja, man kan bli gravid nr du minst venter det. Men det er s lett si og en setning jeg er s lei av... Jeg prver ikke stresse, men det er heller ikke s lett, nr nsket er s stort. 

Slik er dessverre sorgen. Den er som en berg og dalbane, enten er du p toppen eller s er du p bunnen. Det kan ogs sammenlignes som en sirkel, som endrer strrelse ved tid og stunder. Det er godt nr jeg er p toppen og fler meg som Ida igjen, men nr jeg nr bunnen kan jeg ikke fordra det. Snn vil det bestandig vre... Jeg har det godt til tider, men samtidig har jeg det tungt like etter, men jeg vet og forstr at det vil g bra. Noen dager, s sperrer hodet for ynene!



 

 

Slipp taket!!! Vr s snill...

g videre er visst lettere sagt enn gjort. Jeg har lenge trudd at jeg hadde akseptert alt, eller akseptert i den grad det er mulig. Jeg var sikker p at jeg var begynt g videre, men det er en liten bit i meg som holder fast, som ikke er klar for bli ferdig.

 

Kjre underbevistheten min, slipp taket! Slipp taket slik at vi begge kan g videre, f det bedre med oss selv. Vi vet begge to at vi aldri kommer til glemme den lille jenta vr, uansett hva som skjer videre i livet vrt. Hun vil for alltid vre barnet vrt, og de som kommer etter vil alltid vite om henne. Vi har s mange fine og spesielle minner sammen, at det er vanskelig glemme. Ingrid Johanne vil aldri bli glemt, det m du huske. Vi vil bestandig vre mammaen hennes og hun vil alltid vre datteren vr.

 



 

Jeg vet det gjr veldig vondt n, og det vil bestandig vre vondt. Men, viss du kjenner litt ekstra etter, s tror jeg nok du vil kjenne at det er ikke like vondt lenger. Det er litt lettere trekke pusten dypt uten mtte ta til trene. Sret i hjertet vrt begynner sakte men sikkert gro. Det er Ingrid som er med p pleie det, for hun bor i hjertet vrt. Det er der hun har sin plass, der hun hrer hjemme. Sammen med alle andre som vi har plasert inni der. Du skulle bare visst hvor mye et hjerte kan romme. Du trenger ikke vre redd for at hun ikke er med deg , for det er hun hele tiden. Hun lever videre inne i oss. Derfor er det vr oppgave n  leve et rikt liv slik at hun fr opplevelser sammen med oss. Vi skal fremdeles skape de minnene vi nsket sammen med henne, men p en litt annen mte.

S kjre underbevistheten min, slipp taket p Ingrid. Ingen av oss vinner p at du klamrer deg fast. Selv om du slipper henne litt av synet betyr det ikke at du er ferdig. Men vi viser henne at vi klarer oss og hun trenger ikke bekymre seg lengere Bde jeg og du vil f det bedre, lettere. Vi klarer mte verden uten henne fysisk til stedet. Vi er klare for mte verden med henne i tankene og hjertet vrt. S, slipp taket slik at Ingrid kan bli fri. Slik at vi kan bli fri.



 

Nr blir jeg klar igjen ?

Det er ikke til legge skjul p at vi nsker bli gravide igjen, at jeg nsker bli gravid igjen. Men nr vet man egentlig at en er klar for et nytt svangerskap etter ha mistet? 

 

Selv om Ingrid aldri var planlagt men selvflgelig nsket fra frste sekund. Flte jeg det var s riktig f barn nr jeg frst fant ut at jeg var gravid. Vi hadde og har det s godt sammen. Selv etter snart 6 r er vi som et gammelt ektepar men samtidig nyforelsket. Jeg traff blink p frste forsk. Ja, vi har hatt vre nedturer, men vi har bestandig kommet oss igjennom dem. N har vi i tillegg kommet oss igjennom det som kanskje splitter mange par, nemlig miste barnet sitt. Jeg fler vi har kommet hverandre s mye nrmere enn vi noen gang har vrt. Jeg vet vi er klare for et barn til. Klare for bli en familie. Vi har s mye kjrlighet som vi nsker dele og gi. 



 

 

Jeg er fullstendig klar over at et nytt svangerskap vil vre mye tffere enn det frste, men det fler jeg meg klar for. Vi kommer til komme oss igjennom det, for jeg vet at jeg kommer til f enda mer oppflging neste gang. Jeg fler p meg at neste gang blir det vr tur. Neste gang kommer vi til ta med oss babyen vr hjem. 

 

Men siden jeg ikke enda er blitt gravid igjen har jeg begynt tenke over om jeg egentlig har vrt klar for bli gravid igjen. Kanskje kroppen mener jeg ikke er klar enda. I tillegg har vi de siste mnedene vrt litt opptatte med venting p mte med sykehuset og alt det der. N er det endelig over og jeg fler vi endelig kan ordentlig komme oss videre med livet vrt. Vr gang jeg endelig har klart legge ting litt p avstand, ble alt rippet opp igjen etter at vi ble kaldt inn til mte. N siden vi er ferdig med alt, hper jeg det endelig snart skal bli vr tur igjen. 

 



 

  

  
 
 

 

Finnmark p sitt beste

Les mer i arkivet Mai 2017 Mars 2017 Desember 2016
hits