Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

Min fortelling da livet gikk i grus.

Kjære alle som kanskje blir å komme innom min blogg. Dette blir en blogg, som i første omgang kommer til å handle om sorg, men kanskje etter en stund, glede også... Dette er min måte å takle sorgen på...

 

Jeg og min samboer fant sammen for over 5 år siden. Nesten allerede den første dagen vi møttes har vi vært et par. Vi har hatt våre oppturer og nedturer i forholdet vårt, men akkurat nå blir disse bare bagateller. Den 08.10.2015 opplevde vi alle foreldres mareritt. Et mareritt om å miste sitt eget barn. Det hele er ganske ferskt, men jeg føler for å fortelle om dette allerede nå.

 

Det hele startet onsdags morgen 07.10.2015, jeg våknet og følte meg sliten. Men dette reagerte jeg ikke på, jeg var tross alt gravid i uke 22 +3 i følge UL - termin og enkelte dager er man litt ekstra sliten. Senere ut på dagen, etter jobb var jeg fremdeles sliten og trøtt og la meg derfor på sofaen for å hvile litt. 1 time senere våknet jeg, klokken var nå ca.19.00. Jeg gikk på toalettet, noe som er helt normalt når en er gravid. Beklager detaljer, men når jeg skulle tørke meg, var der blod på papiret. I tillegg hadde jeg fått en menslignende smerte i magen. Jeg løp ut av badet helt forskrekket, og samboeren min spurte hva det var. Vi ringte med en gang bort på føde og fikk komme inn. Det er den lengste turen jeg har hatt.

 

Da vi kom inn , sånn rundt 19.30 ,ble vi tatt i mot av legen og fulgt inn på et rom der han stilte en del spørsmål. Etter det ble det tatt en UL av meg som viste et hjerte som slo, masse fosteraktivitet og godt med fostervann. Alt så helt perfekt ut. Da ville han undersøke meg vaginalt, og da kunne de se en åpning på ca. 2 - 3 cm og noe som heter bukene vannblære. Det var etter dette alt håpet forsvant i oss. UNN ble kontaktet for å høre om jeg var en pasient de ville ta i mot. Det vi fikk som beskjed var at de ikke hadde kapasitet til å ta oss i mot... Her vi bor ( Hammerfest) har de ikke kompetansen til å ta i mot så for tidlig fødte barn.. Det vi har fått vite nå er at UNN ikke tar i mot før uke 22 + 5, og jeg var bare da i følge UL - termin 22+ 3... 

 

Jeg ble bedt om å holde sengen, for å prøve å forhindre at vannet skulle gå. Jeg fikk ikke noen form for riehemmende medikamenter, for der var ingenting de kunne gjøre mente legen. Dette var nok en spontanabort, og naturen måtte bare gå sin gang... De ville ikke høre på oss når vi sa vi hadde en termin til, eller om ikke jeg kunne få riehemmende. Vi ba dem om å gjøre hva som helst. UL-termin og min egen termin skilte mellom det å gjøre noe og ikke gjøre noe. Det at vi ikke ble hørt medførte en fatal katastrofe...

 

Ca. 6 timer senere fødte jeg en levende jente til verden. Hun veide 530g og var 31 cm. Helt perfekt med negler, vipper og en begynnende hårvekst... Hun levde og kjempet sammen med oss i 1 time, mens vi egentlig måtte forvente at hun bare ville leve noen minutter... 1 time der vi ikke kunne gjøre noe, uten om å gi henne den kjærligheten vi hadde for henne. Hun sovnet stille inn på brystet mitt, med hjerteslagene mine tett inn til øret sitt... Med mammaen og pappen sin til stede, samt ene bestemoren og bestefaren sin...

♥ Hun fikk navnet Ingrid Johanne ♥

 

 



 

♥Vår elskede datter, vi ses igjen  ♥

 

#englemamma #sorg #småføttersetterdypespor #uke22 #uke25 #mamma #mistet #mammatilenengel #engleforeldre #blogg #mammablogg   

23 kommentarer

Mariann

20.10.2015 kl.10:14

Får så vondt i hjertet mitt av å lese bloggen din. Det her e nåkka ingen fortjene å gå igjennom! Bra dåkker har hverandre og andre rundt dåkker <3 Kan ikke i min villeste fantasi forestille mæ kordan det e å oppleve nåkka sånt! Måtte bare legge igjen nån ord, og håpe dåkker klare å finne gleden igjen etter hvert, sjøl om savnet alltid vil være der. Styrkeklem!

Ida

21.10.2015 kl.14:59

Takk! Ja, gleden skal vi klare å finne igjen. Det har vi lovet henne..

Julie

11.11.2015 kl.21:04

Huff, fikk tårer i øynene og klump i halsen av å lese historien din! Som forholdsvis nybakt mor kan jeg ikke tenke meg noe verre. En stor klem til dere <3

Ida

11.11.2015 kl.21:36

Julie: Gratulerer som forholdsvis nybakt mamma! Takk for klemmen <3

Ann-Kristin

21.11.2015 kl.09:35

Dette var rørende og trist... jeg er rystet over at UNN ikke tok imot dere!!

Ida

21.11.2015 kl.20:55

Ann: Takk!Ja, du kan så si...

renate1981

23.11.2015 kl.21:01

Så aldeles forferdeleg trist å lese, har klump i halsen... Håper det går betre etter kvart. Og for eit fint namn ho fekk, ganske likt namnet til dottera mi :-)

Ida

23.11.2015 kl.21:04

renate1981: Takk, verdens nydeligste navn til verdens nydeligste pike <3 Joda, det sies at tiden leger alle sår. Håper på det :-)

Søtmonsen :))

23.11.2015 kl.21:12

Huff :/ Så forferdelig vondt å lese :/ Bra dere har hverandre <3

Ida

23.11.2015 kl.21:33

Søtmonsen ): Ja, nå gjelder det å stå sammen :-) Sammen er vi sterke !

Christina

23.11.2015 kl.22:00

Ufattelig sterk lesing. Kan ikke klare å sette meg inn i deres situasjon, sorgen jeg føler ved å lese dette er bare en brøkdel av hvordan dere foreldre har det. <3 Jeg ønsker dere alt vel i fortiden og den sterkeste medfølelse til dere alle tre♡

Ida

23.11.2015 kl.22:19

Christina: Takk <3

Marianne

03.12.2015 kl.19:14

Kjenner jeg får helt vondt i meg av å lese hva du har måttet gå igjennom. Måtte du bli hørt en gang, slik at historien din kan komme ut og forhindre at det blir en gjentagelse for noen andre. Så klart, det endrer ikke din situasjon. Hadde legene bare gjort slik som du sa, ville hun kanskje vært her i dag. Den sorgen er vanskelig å se for seg, og jeg evner ikke å sette meg inn i din situasjon, men vit at du har min dypeste medfølelse. Grusomt og hjerterått, kondolerer så alt for mye <3 Klem

Ida

03.12.2015 kl.19:55

Nei, min situasjon endres aldri. Men jeg håper å endre noen andres situasjon !
Takk <3

Vestgård

13.12.2015 kl.14:50

Uff. Det må ha vært helt forferdelig. Utrolig trist å lese. Håper dere finner styrke i hverandre og får masse glede senere i livet.

Hege Kristin

13.12.2015 kl.16:55

:(

Tanya S. Johnsen

13.12.2015 kl.18:05

For en rørende historie. Får vondt inni meg av å lese dette, for det er så trist når livets gang er på denne måten.

Ønsker dere alt godt <3

K.Emilie

08.01.2016 kl.18:27

Trist lesing :( Er så lei meg på deres vegne :( Grusomt..

Ida

09.01.2016 kl.17:10

K.Emilie: Ja, det er helt forferdelig :'(

13.01.2016 kl.01:12

Åh,nå begynte jeg å gråte.Dette var nesten skremmende likt min egen historie.Men jenta deres var enda mindre enn gutten min

Ida

13.01.2016 kl.08:58

En klem til deg

Ina

13.01.2016 kl.19:40

Tårene triller. Sender deg en god klem fra en som også er englemamma. Det er snart to år siden vi mistet vår sønn, to dager før termin. Den sorgen og smerten ved å miste et barn kan ikke beskrives. Under ett år senere kom lillebror til verden. Idag klarer vi å leve med sorgen og ikke i den. Vi har også valgt å være åpne om vår historie, du må gjerne ta en titt innom bloggen og lese. Ønsker deg en fin kveld <3

Ida

13.01.2016 kl.20:20

Ina: En god klem til deg også!
Har faktisk vært innom siden din ved flere anledninger og lest historien deres :-)

Ønsker en fin kveld til deg også<3

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits