Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

Begravelsen

En alt for liten kiste til en som aldri fikk oppleve livet... 

 

"En dag vandret Gud i sin hage,
hvor blomstene vokser i flor.
Der oppe ifra sin Himmel
Han skuet utover jord.
Og der i Hans jordiske hage,
var også et blomstervell,
Guds hjerte var stolt over prakten
som Han hadde plantet selv.

Da så Han en liten rose,
så vakker og uskyldsren.
Han tenkte; den vil jeg hente,
den er jo min øyensten.
Jeg henter den opp til min Himmel,
på jord kan den ikke bli.
Her oppe kan skjønnheten lyse,
for alle- til evig tid.

De som har pleiet den flittig
og elsket dens skjønnhet frem,
vil kanskje en dag kunne tilgi
at jeg måtte hente den hjem.
Jeg vet deres hjerter vil briste
og verke i mange år,
men minnene blir til salve
som lindrer de vonde sår"
(Teksten er hentet en plass på nettet, jeg husker ikke hvor lenger )

I går,  den 20.10.15 fulgte vi den lille datteren våres til sitt siste hvilested. Den lille datteren våres som kom så alt for tidlig til verden. Som kjempet i 1 time, men måtte til slutt gi slipp...

En dag som jeg aldri hadde sett for meg. En opplevelse jeg aldri har tenkt tanken på.  Plutselig var dagen kommet, helt ut av det blå. Selv om at jeg viste den ville komme. Som et slag i tryne kom den... Synet av den lille kisten, blomstene som det var pyntet med... Menneskene som ønsket å være der sammen med oss. Dele og hjelpe oss med sorgen. Synet av pappaen din som bærer den lille kisten din...Det  har brent seg fast i minnet mitt... Mest hadde jeg lyst at dagen bare skulle hoppes over.  Glemmes... Men det gikk dessverre ikke. Dagen kom,  om vi ville det eller ei...

Seremonien i seg selv var nydelig. På den måten det kan bli nydelig.  Sangene og salmene vi valgte. Minnetalen jeg skrev. Preken som ble holdt av presten. Alt var perfelt! Alt ble perfekt for den lille prinsessen vår. Til og med været var med oss..

Jeg har fått litt fred med meg selv. Tanken på at det er ingen som kan plage eller forstyrre henne lenger letter det hele litt. Men bare litt...Vi har endelig fått en plass vi kan gå til, være helt alene. Tenne lys, kjenne på følelsene. Snakke med henne. Det er godt. Selv om at jeg så inderlig skulle ønske hun fremdeles var i magen min. Der hun enda skulle vært til januar/februar...

Men lille jenta til mamma og pappa. Vi skal bestandig være der sammen med deg. Vi skal bestandig gjøre deg stolte, holde sammen og komme oss igjennom sorgen. Selv om at den er tung og mørk å bære, så henter vi styrke i deg. Du er lyset vårt, som lyser en sti på vår mørke tunnell. Helt til vi en dag klarer å se et lite lys I enden.

Elsker deg av hele mitt hjerte ❤

#englemamma #englepappa #engleforeldre #småføttersetterdypespor #liveterurettferdig #sorg #begravelse #etbarnforlite #blomster #bamse #rosa #kiste #hvit

2 kommentarer

Inger Elida

01.11.2015 kl.20:35

Tante tenker på dere!

Ida

02.11.2015 kl.09:23

Inger Elida: <3

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits