Forsiden Blogg.no Min historie Flg meg Instagram

1 uke siden begravelsen !

"I dag ,lille engelen til mamma og pappa. Er det en uke sidenvi var mange smalet sammen med deg, for ta farvel.For en uke siden gjorde mamma og pappa noe de aldri trudde de mtte igjennom. Mamma og pappa mtte flge deg til ditt siste hvilested. Vi mtte se en liten kiste, der vr eneste og frste datter l og sov. Dette er ikke en svn du noen gang vil vkne av. Du kommer til sove for alltid. For en uke siden mtte mamma og pappa se deg bli sunket ned i jorden av tantene og onkelen din. Vi mtte forlate deg der, helt alene. Kan du noen gang tilgi oss for ha gtt i fra deg?... Har du detgodt, passer noen p deg? Elskede ungen til mamma og pappa,vi ses igjen."

For en uke siden gjorde jeg noe som en forelder aldri skal mtte g igjennom. Jeg gjorde noe som virkelig ikke er normalt... Jeg mtte gravlegge mitt eget barn. Det normale hadde vrt om hun skulle begrave oss. Det er ikke normalt at foreldre skal overleve sine barn, eller er det det?

Natt til den 20 sov jeg veldig drlig. Men nr klokken ringte, var det bare st opp. Kle p seg den svarte kjolen jeg handlet inn noen dager fr, ta p seg den svarte kjolen og ordne hret slik jeg ville ha den. Sminke var utelukket, til og med dekke ynene orkete jeg ikke. Jeg kunne ikke brydd meg stort heller. Drlig matlyst hadde jeg den dagen. men mamma ordnet et halt rundstykke som jeg mtte prve spise litt av. Jeg klarte f i meg noen tygger, fr jeg ble for kvalm til spise.

Da klokken nrmet seg 10, kjrte vi bort til kapellet p sykehuset, der begravelsen skulle holdes. Det ble mest riktig ha det der, det var der hun fikk sin velsignelse. S der skulle hun f sin siste avskjed ogs. I tillegg var det den samme presten som var sammen med oss fra dag 1 etter at hun dde som skulle holde begravelsen. Det var tross alt hun som kjente oss og vr historie, i tillegg til at det var hun som holdt velsignelsen til Ingrid Johanne.

Da vi kom fram til kapellet fikk vi tatt ut Ingrid fra kjlerommet. Vi hadde lagt henne klar i kisten sin og tatt farvel med henne dagen fr begravelsen. Vi gikk satt kisten p bukkene eller hva det n heter, og opp ett pledd slik at hun sku slippe st direkte p dem. Og slik at det skulle bli litt lunere. Lillessteren min jobber p en blomsterbutikk der vi bestilte alt fra, s de var levert allerede dagen fr. S det var bare for oss legge blomstene slik vi villeha dem. I tilleggbyttet vi ut noen hvite lys, med rosa. Vi plasserteblomsteroppsatsen som varfra meg og Alexander opp kisten, den blelagt sammen med henne i graven ogs. Etter at alt var klart, ble jeg bare sittende p plassen min og stirre p den lille kisten. Tenk, inne i den kisten l barnet mitt. Barnet mitt som jeg og mange andre hadde gledet seg snn til mte. Men ikke slik, ikke n...

Da klokken begynte nrme seg halv 12 begynte de fleste som skulle vre med i begravelsen ankomme. Jeg knakk sammen av synet. Alt ble s virkelig plutselig. Men jeg setter s umtelig pris p alle som ville og kunne komme vre sammen med oss den tunge dagen.

Alt i alt, var det en fin begravelse. Viss man kan kalle en begravelse fin. Jeg ville egentlig ikke at seremonien i kapellet skulle bli slutt. For da betydde det at vi mtte kjre p gravplassen. Det gruet jeg meg virkelig til. Men seremonien var til slutt over, og Alexander fikk lov til bre henne ut i bilen vres. Vi valgte kjre henne selv, i vres egen bil, med kisten hennes p fanget vres. Der hun hrte til. Det er noen av de tyngste skrittene jeg har tatt. Det g bak Alexander, mens han brer vr datters kiste, var utrulig vondt. jeg mtte nok en gang knekke sammen. Alexander fikk ogs bre henne til graven. Jeg flte det var mest riktig at han skulle f bre henne dit. Jeg hadde tross alt ftt lov til bre henne i litt over 5 mneder, selv om at det ikke var slik jeg hadde tenkt han skulle f bre henne. I tillegg flte jeg at jeg ikke kom til klare bre henne selv, eller sammen med Alexander.

En alt for liten kiste!


"En liten skatt, vi ventet

En liten skatt, vi elsker

En liten skatt, s perfekt

En liten skatt, en engel ble"

Jeg skjnner egentlig ikke hvor den siste uken har gtt. Eller egentlig fles alt som en evighet. Men det er jo ikke det, det er faktisk bare 7 dager siden begravelsen. Det er snart 21 dager siden hun dde fra oss. Men det er da ingen evighet?

De siste dagene har vrt som en berg og dalbane. De har gtt opp, der jeg fint har klart komme meg gjennom dagen. Jeg klarer tulle og le. Vre glad p andres vegne. Men dagen etter p kan vre helt motsatt. Jeg kan enkelte dager knekke sammen av den minste ting. Bare det se andre fremmede barn, er vanskelig. Tenk da, nr jeg ser barn som jeg kjenner... Jeg kan til og med fle meg misunnelig p andre. At de enten er gravide, har barn. Jeg kan til med vre misunnelig p at de er glade. For jeg er lei av flemeg trist

Det vre trist er slitsomt, det trer virkelig p kreftene. nr jeg blir lei meg,blir jeg lei megp de andres vegne, somser at jeg er lei meg.Og ikke helt vet hvordan de skal gjre meg glad igjen. Det blir en sorg i sorgen. Det er slitsomt ha det slik. Men det er vel slik nr man havner i en sorg.?Uansett hva det mtte vre... Jeg vet at dagene som er gode blir det flere av etter hvert. Og at dagene som er drlige, vil det bli mindre av. Men jeg vil ha det slik n!

Lille hjerte til mamma og pappa ♥



#begravelse #kiste #grav #rosa #blomster #lys #hjerte #brutalt #urettferdig #livet #mammalivet #mamma #pappa #englemamma #englepappa #smfttersetterdypespor #etbarnforlite #skatt #engel #uvirkelig

4 kommentarer

Constanza Marcela

27.10.2015 kl.09:50

Har ikke ord, alt liker i flelser.. Utrolig trist og vondt lese! Kondolere s masse <3 Kan forst dette ikke er noe lett og det m bare ta tiden med hjelp! Sender gode varme klemmer bort <3 Flge med deg <3 klem <3

birdbay

27.10.2015 kl.09:55

S trist lese. Min aller dypeste medflelse. En liten klem sendes fra denne kanten.

Ida

27.10.2015 kl.11:01

Constanza Marcela: Takk :) <3

Ida

27.10.2015 kl.11:09

birdbay: Takk :)

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for frste gang til en nydelig prinsesse-engel! Flg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits