Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

Skriving kan være stor terapi!

Når du skriver, så må du mange ganger tenke igjennom de følelsene som du sitter med, slik at du skal klare å formidle de best mulig. Dagen etter at vi kom hjem fra sykehuset følte jeg en stor trang for å skrive. Jeg måtte få ut tankene, minnene og følelsene mine. Det var mye som hadde rukket å bygge seg opp i løpet av de dagene vi tilbragte på sykehuset. Det resulterte i noen maskinskrivende sider, som også ble til minnetalen som presten leste opp i begravelsen til Ingrid Johanne.

 Det var hennes historie jeg skrev om, helt fra vi fant ut av jeg var gravid. En fortelling av hvordan alle rundt oss fikk vite om henne, og hvor mye hun var ønsket og elsket. Helt fra første sekund. Jeg måtte få ut mine tanker om fødselen. Hvordan det var å føde sitt barn, sitt eget kjøtt og blod. Føde sitt eget barn ut i døden. For det var jo det jeg gjorde, jeg fødte henne. slik at hun skulle dø, for hun var alt for liten til at de kunne gjøre noe, i alle fall på vårt sykehus. Mine følelser rundt det å vente på at barnet ditt skal ta sitt siste åndedrag. Kjempe uten at du kan gjøre noe for henne, bortsett fra å gi henne vår fulle oppmerksomhet. Gi henne all vår tid og kjærlighet, gjennom det lille livet som Vår Herre hadde ment hun skulle få.

Jeg måtte også skrive om løftet vi har gitt henne. Løfte om at vi ikke skal gi opp. Vi skal stå sammen, reise oss og leve. Leve for henne. Hennes død skal ikke være forgjeves. Og hennes fødsel skal ikke være en sorg, men en glede. Selv om at det nå er en sorg. Så skal vi klare å sette det bak oss, og glede oss over den timen vi fikk ha henne. Den timen vi fikk lov til å være mammaen og pappaen hennes. Tenk så heldige vi var som faktisk fikk ha henne hele livet hennes. Vi var verdige nok til å være mammaen og pappaen hennes HELE livet hennes. Sammen har vi lovet henne å holde mote oppe. Det hjelper hun oss med, for hun er lyset vårt og lyser en sti på vår mørke vei.

 

Skriving har for meg vært en stor terapi. Derfor valgte jeg også å opprette denne bloggen. For å ha en plass å lufte hodet mitt, dele mine tanker med andre, både de som er i min situasjon og de som ikke er det.Å kanskje kan mine tanker hjelpe noen andre som senere dessverre kommer til å havne i samme situasjon. For det å lese om andre som har samme tanker som deg. Lese om de som har det like vondt som deg selv. Det er faktisk godt. For da ser du tydelig at du er ikke alene. Selv om at man vet man ikke er alene... Men det er godt å vite at det er noen andre som har det like ille som deg selv... 

 

Hva hjelper deg i tunge stunder?

 

#Sorg #terapi #følelser #tanker #minner #fødsel #død  #mamma #pappa #skriving #dele #onsdag #mammatanker #blogg #dagbok #utslipp #vondt #smerter #livet #kjærlighet #englemamma 

2 kommentarer

Maya Izabella

28.10.2015 kl.13:17

kondolerer. Huff det må være noe av det verste en kvinne kan gå gjennom. Men glad du har funnet en måte å takle dette på... Jeg syns også at å skrive ned ting hjelper veldig mye, eller det å snakke ut til en du er glad i og stoler på...

du er sterk.. stå på <3

Ida

28.10.2015 kl.13:30

Takk! Ja, for meg har det hjulpet veldig å skrive og prate om det.

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits