Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

Følte oss ikke viktig...

 Det å sitte igjen med en følelse av at alt  kanskje kunne vært annerledes, er helt forferdelig. Det gjør sorgen så mye vanskeligere å takle enn hva den hadde trengt. Det å vite at INGENTING ble prøvd for å hjelpe oss, er sårt. Vi ble satt til siden slik at naturen kunne gå sin gang, det er slik vi ser og følte det. De ordene har brent seg fast på netthinnen min, til evig tid "Naturen må gå sin gang"... Det å sitte igjen med følelsen av at vi ikke var viktig, det er ikke rett! Vi ba om hjelp, men fikk det ikke! Vi ba om å gjøre alt de kunne, men gjorde ingenting! Det kostet oss det mest dyrebare vi hadde. Nå har vi det ikke lenger, det er for sent. Vi får henne aldri tilbake. Bare på grunn av at vi IKKE fikk hjelp når vi trengte det! Vi ble ikke hørt! Nå trenger vi en helt annen hjelp. Det er hjelp med å komme oss videre i livet, uten henne ved vår side. Bare i våre hjerter. Verdens vanskeligste oppgave... Et lite liv kunne vært spart, men det får vi ALDRI vite nå. Det er for sent!

 

Vi er fullstendig klar over at utfallet kunne blitt akkurat det samme, viss de bare hadde prøvd å gjøre noe og hørt på oss. Da hadde det vært greit! Da hadde det vært prøvd og hun hadde fått en sjanse. Da var det virkelig ment å bli sånn. Men fakta er, hun fikk ingen hjelp. Vi fikk ikke hjelp. Vi ble ikke hørt. Hun fikk aldri en sjanse. Vi kunne kanskje hatt en liten pike i livet fremdeles. Hun hadde selvsagt hatt en lang kamp foran seg og vi hadde ikke vært utenfor noen farer. Men den kampen hadde hun klart, hun var sterk og en kjemper. Hun kjempet i 1 time etter fødselen, men når hun allerede var blitt født der var det for sent... Men de hadde hatt god tid. Det gikk 6 timer fra vi spurte om hjelp til hun ble født. Der var masser av tid til å prøve... Det viktigste man kan gjøre er å PRØVE! 

 

Men nå ble utfallet slik. Det er ingen vei tilbake. Vi kan aldri få henne tilbake. Det er ingenting vi kan gjøre, bortsett fra å gjøre henne stolt av oss. Fortsette å leve et liv, så godt som vi klarer. Med den store sorgen og fortvilelsen på våre skuldre. Må prøve å legge tankene bort med hva om, der som at, hvis bare. De tankene hjelper oss ikke lenger. Det nytter ikke, for det er for sent. De tankene gjør bare mer skade en nytte. Men vi skal i alle fall PRØVE så godt vi kan. Man kan ikke be om noe mer. Å prøve er det viktigste man kan gjøre. Det mener jeg... 

En sorg er aldri enkel å takle uansett. Men vi kunne sittet igjen med en helt annen følelse. Det er det som gjør det hele så ekstra bittert og tungt. 

 

 



#sorg #følelser #tap #tapt #sjanse #livet #døden #mamma #pappa #englemamma #englepappa #engleforeldre #småføttersetterdypespor #lub #engel #skatt #datter #prinsesse #farsdag 

 

2 kommentarer

Sandra Madelene

08.11.2015 kl.22:41

Ord bli fattige <3 sterk å lese dette, skjærer i hjerte. Sender noen varme tanker tid dere og englebarnet

Ida

09.11.2015 kl.08:18

Sandra Madelene: Takk <3

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits