Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

Jeg har fått en åpenbaring

Det er rart hvordan universet hører sammen. Hvordan skjebner legger alt til rette for våre føtter. Det er bare å følge den stien som er merket frem...I går, da fikk jeg en åpenbaring. Jeg fikk en fred i meg selv som jeg ikke har følt på lenge.Tanker som jeg har hatt i hodet mitt, er endelig kommet frem.De trengte hjelp til å komme frem. Jeg trengte hjelp for å få de frem. For at jeg skal klare å stå helt støtt, hadde jeg behov for å få frem tankene mine. Mine tanker om at det er greit, det er lov å akseptere.



 

Siden i går kveld, kan jeg gå uten at marerittet skremmer meg. Jeg ser den fremdeles spilles av, men samtidig ikke. Bildene er uklare og kornete. For første gang klarer jeg å se det positive i mitt barns fødsel. Gleden av å se henne for første gang. Hvordan hun så ut, luktet og kjentes ut. Smertene er der fremdeles de å, men de er dempet, og gleden har fått lov til å slippe frem. Jeg har faktisk født et barn. Jeg har fått mitt første barn, og det vil hun være for alltid. Jeg har fått en datter. Jeg er mamma, for resten av mitt liv. 

 

Jeg er fremdeles sint. Jeg er sint på legen som ikke gjorde noe. Det vil jeg bestandig være. Men, jeg orker ikke å bruke energi på det. Det vil ikke hjelp meg med å være sint på han. Det hjelper meg ikke med å få Ingrid tilbake. Det hjelper ingen ting å være sint. Du blir bare sliten av det, og det hindret meg i å gå ordentlig videre med livet mitt. Vi har gjort det vi kunne. Vi har valgt å si i fra om at den behandlingen vi fikk ikke er akseptabelt. Nå er det opp til systemet å finne ut resten. Vi vet han føler han gjorde en feil. Jeg håper han angrer, og at det er med på å hjelpe han til å bli en enda bedre lege. Jeg håper at vår ulykke var med på å skape noen andres lykke. Jeg håper vi har gjort han til en bedre lege, til en bedre utgave av seg selv... Vi er bare mennesker, vi gjør alle feil. Hele tiden. Men det er ved våre feil vi vokser og utvikler oss!

 

Alt har en mening har jeg skrevet et egent innlegg om tidligere. Nå har jeg endelig klart å akseptere at Ingrid hadde en mening. Det var meningen at hun skulle dø. Hun hadde en oppgave til oss. Til verden. Vi har alle en oppgave når vi blir født. Om vi vet den oppgaven eller ikke.Vi er alle brikker i et spill. Men hva Ingrids mening er , det vet jeg ikke.. Enda... Jeg har skrevet i et annet innlegg, vi får ikke mer enn vi kan takle. Nei, det ligger nok noe i det. Vi er nok sterkere enn det vi tror noen ganger.

 

Men, selv om at jeg endelig er begynt å akseptere det som har skjedd. Betyr ikke det at jeg kommer til å slutte og sørge, for det vil jeg bestandig gjøre. Jeg har et hull i mitt hjerte, å det vil være der for evig tid. Jeg vil bestandig ha et barn for lite, uansett hvor mange vi får senere. Jeg vil bestandig ha en sorg i meg, og den vil komme og gå som den selv vil. Jeg kommer aldri til å glemme datteren min, og skal alltid ta henne med når det kommer til familie ting. Jeg vil bestandig sørge over datteren min. Jeg vil aldri ha det 100% bra. Å det må utenforstående forstå. Heldigvis har jeg og Alexander, to flotte familier og flotte venner som virkelig forstår dette.

 

For første gang klarer jeg å akseptere situasjonen. Jeg klarer å akseptere at dette var planen hele tiden. Det kan være derfor jeg var så frisk og rask hele svangerskapet mitt og at både jeg og Alexander kunne kjenne henne så tidlig. Hun visste hva som skulle skje, og ville derfor gi oss gode minner å se tilbake på. Når vi en dag ble klare for å ta dem frem.Jeg er en englemamma, og det er greit!Ingrid er bestandig med meg. Hun er min styrke i livet.Endelig klarer jeg å puste igjen uten at det gjør SÅ vondt. 

 

 


Livet er ikke en dans på roser, tornene stikker også frem noen ganger. Å da gjør det vondt!

 

#sorg #smerte #akseptere #sorgprosess #mamma #englemamma #blogg #mammablogg #mammalivet #engel #småføttersetterdypespor #lub #hjertesorg #himmelskatt #skatt #datter #sti #skjebne #åpenbaring #hjelp 

8 kommentarer

Henrik Sortland

15.11.2015 kl.11:32

Fint innlegg. Livet er ikke lett, nei. Håper du får en flott søndag :-)

Les gjerne innlegget på bloggen min, om hva jeg mener vi alle kan bidra med, for å gjøre det norske samfunnet og verden til et bedre sted, etter den grusomme terroraksjonen i Paris, fredag kveld. <3

Daniel Miller

15.11.2015 kl.11:34

Kjempe flott innlegg, du er veldig flink å sette ting i perspektiv, begynte litt å tenke over hva du skrev.

Ida

15.11.2015 kl.11:35

Henrik Sortland: Takk for det :-) Håper du også får en flott søndag :-)

Ida

15.11.2015 kl.11:36

Daniel Miller: Takk for det... Så bra!

Metethe

15.11.2015 kl.11:49

Så fint skrevet, Idamor 💖

Ida

15.11.2015 kl.11:50

Metethe: Takk <3

Lotta Salbuvik

15.11.2015 kl.20:09

Så pent skrevet <3

Ida

15.11.2015 kl.21:47

Lotta Salbuvik: Takk <3

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits