Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

Et hode fullt av smerte og sorg

Dere har til nå fått lov til å se hva som har foregått inne i hodet mitt siden vi mistet Ingrid Johanne. Jeg har blottlagt meg med mine aller mørkeste og dypeste tanker og følelser. Dessverre er det slik jeg har det, stort sett hele tiden. Men selvsagt, noen dager er bedre og lysere enn andre. Slik er det og slik blir det, for resten av livet. Men, jeg har det bedre i dag, enn jeg hadde i går for eksempel.

 

 

Sorgen blir vi aldri å komme over. Det er ikke noe en kan glemme. Det har merket sjelen min på det aller dypeste og groveste. Og disse sårene vil ta lang lang tid å gro, hvert fall med tanke på at skorpene løsner av og til. Og jeg begynner å blø litt igjen. Så må gro prosessen starte på nytt igjen. Dette er sår som aldri vil vises til andre.Men jeg kjenner de, sviende og klør. Sår som jeg må leve med resten av livet, og bare må akseptere. For evig og alltid.

 

Jeg merker at å dele innleggene mine med dere hjelper også. Jeg slipper å sperre tankene mine inni hodet mitt, der de ikke hører hjemme. Men med verden. På denne måten deler jeg sorgen med dere, slik at den ikke blir like tung for meg å bære. Men tung nok. Jeg føler meg fri når  innleggene kommer ut. Og det letter på sjelen min. Det er ikke et sekund jeg har angret på valget om å skrive. For meg har det vært riktig prosess i sorgen. Det har hjulpet meg mye, på så kort tid. Jeg har vandret langt på min vei ut av mørket, men jeg har fremdeles langt å gå...

 

Men, det er vanskelig å vite hvordan jeg skal klare å formulere meg riktig. Slik at jeg får forklart hvordan jeg tenker. Men det er ikke bestandig jeg finner de riktige ordene. Det er heller ikke så rart, for det finnes ingen ord. Det finnes ingen ord som kan gjøre alt godt igjen og det finnes ingen ord som kan forklare hvor vondt alt dette er. Det finnes ingen ord, selv ikke for meg som sitter i det... Det er jævlig, men selv ikke jeg klarer å forklare hvor jævlig det faktisk er...


Jeg har vandret i mørket en stund nå. Sakte men sikkert, vandrer jeg opp mot lyset.
 

 

4 kommentarer

Constanza Marcela

26.11.2015 kl.14:06

Du er sterk som deler og skrive om ting som er vondt.. En sender en varm klem til deg =) <3

Ida

26.11.2015 kl.15:22

Constanza Marcela: Takk :-)

miamisweety

27.11.2015 kl.02:00

stakkars sjønne deg <3 føle med deg.

Du e utrolig sterk, som fortelle dette ut til verden! Det har ikke eg turd. Noe som kansje lette LITT på tanker og følelser.

håpe du får ein bra kveld.

Som ei veninne ein gang sa "smile today, cry tomorow. say that to yourself everyday" stor klem <3

Ida

27.11.2015 kl.08:59

miamisweety: Ja, for meg har det vært godt å skrive om det og dele tanker og følelser med andre...

Takk for det ! Ha en fin fredag <3

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits