Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

Kjente du smerte?



Om dagene surrer det tusenvis av tanker og spørsmål inne i hodet mitt. Tanker som virkelig gjør vondt og som jeg aldri får noen svar på. Kjente du lille babyen min smerte? Hadde du vondt mens du kjempet for livet ditt til ingen nytte. Var du redd? Kjente du smerte mens du sovnet inn?

 

Etter at hun var født og jeg fikk henne på brystet mitt, pakket inn slik at hun ikke skulle fryse. Fikk beundret det vakreste jeg noen sinne hadde sett. Mennesket som jeg og Alexander hadde skapt. Mennesket som jeg hadde fått æren av å bære til hennes tid dessverre var over. Men å ligge og se på henne kjempe på brystet mitt. Kjempe for å holde det lille sterke hjertet sitt i gang, uten at jeg kunne gjøre noe. Mammaen hennes kunne ikke gjøre noe for å hjelpe henne. Jeg kunne ikke gjøre noe. Annet å se på barnet mitt, babyen min kjempe for livet. Helt til hjerte ikke klarte mer, og dunket for aller siste gang. 

 

Jeg lurer stadig på om hun følte smerte. Om hun hadde vondt noen sted. Hun var tross alt liten, og hadde ikke fått tilstrekkelig med underhudfett enda. Om det gjorde vondt da hun ikke fikk puste ordentlig. Jeg lurer på om hun var redd. Hun hadde kommet ut til verden ute å være helt klar. Hun var kommet ut for å dø. Naturen som måtte gå sin gang, som legen sa.. Klarte jeg å passe godt nok på henne mens hun levde? Klarte jeg som mammaen hennes å gi henne nok trygghet i kampen hennes. Følte hun seg trygg da hun sovnet inn på brystet mitt?Selv om hun var pakket inn, er jeg redd for at hun ikke var varm nok. Jeg er redd for at hun frøs, at jeg ikke klarte å gi henne varme nok. Jeg er redd for at hun døde med smerte, redsel og at hun var kald. Som mor bekymrer man seg for barna sine og det eneste vi ønsker er at de skal ha det godt i livet sitt...

 

Det er ikke noe godt eller enkelt å sitte igjen med disse spørsmålene og tankene. Hvert fall ikke når jeg aldri får svar på dem. Det er tøft å sitte igjen med bildene av henne kjempe for livet sitt, mens det eneste jeg gjorde var å se på. Jeg føler at babyen min ble pint. Å jeg gjorde ingen ting. Jeg føler at min første gang som mamma, så sviktet jeg. Selv om at jeg vet jeg ikke sviktet henne. Jeg gjorde det eneste jeg kunne gjøre. Brukte all min tid på henne og bare henne. Men mange ganger føler jeg ikke det var nok. Føler jeg burde ha gjort så mye mer. Men hva vet jeg ikke. 

 

Min lille engel. Jeg vet du nå har det godt. Kjenner varme og trygghet. Men mamma savner deg sånn, skulle så gjerne ha hatt deg i armene min en gang til. Skulle så gjerne ha fått sett ditt vakre lille ansikt igjen. Dine små søte føtter og hender. Skulle sånn ønske at jeg fikk beholde deg. Men du var ikke klar for denne verden riktig enda. Mamma har skjønt det, men det gjør fremdeles så vondt å leve videre uten deg. Mamma prøver å være sterk, men det er ikke like lett bestandig. Mamma elsker deg! 



4 kommentarer

Claire Fox

06.01.2016 kl.15:03

Uff, det må være helt forferdelig å miste noen man nettopp har møtt.. Kondolerer så mye, og håper det går bra for dere. Hadde aldri klart å levet med å miste mitt aller kjæreste :'(

Verona Tore'sdotter

06.01.2016 kl.17:55

Kondolerer utrolig trist når sånt skjer... Kjenner tårer i øye kroken skal tenne lys for dere

Ida

07.01.2016 kl.19:17

Claire Fox: Ja, det er helt forferdelig. Dessverre så går det ikke bra, men det går bedre. Bra vil det aldri bli.... Det må man nesten bare klare

Ida

07.01.2016 kl.19:18

Verona Tore'sdotter: Takk !

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits