Forsiden Blogg.no Min historie Flg meg Instagram

Kjente du smerte?



Om dagene surrer det tusenvis av tanker og sprsml inne i hodet mitt. Tankersom virkelig gjr vondt og som jeg aldri fr noen svar p. Kjente du lille babyen min smerte? Hadde du vondt mens du kjempet for livet ditt til ingen nytte. Var du redd? Kjente du smerte mens du sovnet inn?

Etter at hun var fdt og jeg fikk henne p brystet mitt, pakket inn slik at hun ikke skulle fryse. Fikk beundret det vakreste jeg noen sinne hadde sett. Mennesket som jeg og Alexander hadde skapt. Mennesket som jeg hadde ftt ren av bre til hennes tid dessverre var over. Men ligge og se p henne kjempe p brystet mitt. Kjempe for holde det lille sterke hjertet sitt i gang, uten at jeg kunne gjre noe. Mammaen hennes kunne ikke gjre noe for hjelpe henne. Jeg kunne ikke gjre noe. Annet se p barnet mitt, babyen min kjempe for livet. Helt til hjerte ikke klarte mer, og dunket for aller siste gang.

Jeg lurer stadig p om hun flte smerte. Om hun hadde vondt noen sted. Hun var tross alt liten, og hadde ikke ftt tilstrekkelig medunderhudfettenda. Om det gjorde vondt da hun ikke fikk puste ordentlig. Jeg lurer p om hun var redd. Hun hadde kommet ut til verden ute vre helt klar. Hun var kommet ut for d. Naturen som mtte g sin gang, som legen sa.. Klarte jeg passe godt nok p henne mens hun levde? Klarte jeg som mammaen hennes gi henne nok trygghet i kampen hennes. Flte hun seg trygg da hun sovnet inn p brystet mitt?Selv om hun var pakket inn, er jeg redd for at hun ikke var varm nok. Jeg er redd for at hun frs, at jeg ikke klarte gi henne varme nok. Jeg er redd for at hun dde med smerte, redsel og at hun var kald. Som mor bekymrer man seg for barna sine og det eneste vi nsker er at de skal ha det godt i livet sitt...

Det er ikke noe godt eller enkelt sitte igjen med disse sprsmlene og tankene. Hvert fall ikke nr jeg aldri fr svar p dem. Det er tft sitte igjen med bildene av henne kjempe for livet sitt, mens det eneste jeg gjorde var se p. Jeg fler at babyen min ble pint. jeg gjorde ingen ting. Jeg fler at min frste gang som mamma, s sviktet jeg. Selv om at jeg vet jeg ikke sviktet henne. Jeg gjorde det eneste jeg kunne gjre. Brukte all min tid p henne og bare henne. Men mange ganger fler jeg ikke det var nok. Fler jeg burde ha gjort s mye mer. Men hva vet jeg ikke.

Min lille engel. Jeg vet du n har det godt. Kjenner varme og trygghet. Men mamma savner deg snn, skulle s gjerne ha hatt deg i armene min en gang til. Skulle s gjerne ha ftt sett ditt vakre lille ansikt igjen. Dine sm ste ftter og hender. Skulle snn nske at jeg fikk beholde deg. Men du var ikke klar for denne verden riktig enda. Mamma har skjnt det, men det gjr fremdeles s vondt leve videre uten deg. Mamma prver vre sterk, men det er ikke like lett bestandig. Mamma elsker deg!



4 kommentarer

Claire Fox

06.01.2016 kl.15:03

Uff, det m vre helt forferdelig miste noen man nettopp har mtt.. Kondolerer s mye, og hper det gr bra for dere. Hadde aldri klart levet med miste mitt aller kjreste :'(

Verona Tore'sdotter

06.01.2016 kl.17:55

Kondolerer utrolig trist nr snt skjer... Kjenner trer i ye kroken skal tenne lys for dere

Ida

07.01.2016 kl.19:17

Claire Fox: Ja, det er helt forferdelig. Dessverre s gr det ikke bra, men det gr bedre. Bra vil det aldri bli.... Det m man nesten bare klare

Ida

07.01.2016 kl.19:18

Verona Tore'sdotter: Takk !

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for frste gang til en nydelig prinsesse-engel! Flg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits