Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

Tankene som tar over nattesøvnen

Hele denne uken har jeg slitt med å få sove. Har vridd og snudd meg hele kvelden før jeg endelig fikk sove. Det handler ikke om at jeg ikke er sliten eller trøtt når vi legger oss, men et hode som er fylt til randen av tanker og spørsmål. I løpet av neste uke skal vi endelig i møte med sykehuset. Der de skal svare på brevet vi har sendt inn med alle spørsmålene våre. Jeg er så spent på hva de har å si, hva de vil komme frem til. Hvordan de skal prøve å forsvare hvordan de har tenkt og handlet. Selv om jeg neppe kommer til å bli fornøyd uansett hva de sier. Jeg merker at dette møtet også påvirker Alexander. Det skal bli godt å bli ferdig med det. 

 

De følelsene og tankene vi satt igjen med skal man virkelig ikke ha når man skal ha hjelp av en lege eller av helsevesenet i det store og det hele. Du skal ikke sitte igjen med følelsen av at ingen ting ble prøvd. At vi var ikke så viktige, for naturen måtte gå sin gang. Naturen må gå sin gang har satt seg sånn fast i hodet mitt. Og jeg blir sint av de ordene.I tillegg når man spør om noe, så forventer man svar. Ikke at legen ser dumt på deg.

 

Jeg er litt skuffet over meg selv. At jeg ikke klarte å si ifra mer, kjempet mer. Hvorfor jeg ikke ba legen om å svare moren min da hun spurte han om noe. Men jeg var sånn i sjokk der og da. Hodet mitt klarte ikke å reagere. Jeg klarte ikke å si noe. Det eneste som raste igjennom tankene mine, var at jeg mest sannsynlig kom til å miste henne. Han sa aldri noe om at han skulle prøve så godt han kunne å hjelpe oss... Ja, jeg vet jeg ikke bør være skuffet over meg selv. Det hjelper ikke og alt det der. Men slik er det bare.

 

Gleder meg til vi er ferdig med møte og får det ut av verden. Kanskje jeg endelig klarer å legge det litt mer til sides. Klarer å gå litt mer videre. Jeg har forsonet meg så godt det lar seg gjøre med at det ble slik det ble. Jeg vet at jeg må gå videre med livet mitt uten henne og uten de framtidsplanene som vi hadde sett fram til.Vi mistet ikke bare babyen vår. Men vi mistet også en fremtid med håp, drømmer og forventninger. 



 

 

2 kommentarer

Bella

11.01.2016 kl.21:31

Kjempe fint innlegg :)

Ida

12.01.2016 kl.15:36

Bella: Takk for det :)

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits