Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

Slutt og klag og kom deg videre!

Her om dagen tenkte jeg faktisk å skrive et eget innlegg for å få frem hvor imponert jeg var over alle kommentarene jeg har fått siden jeg startet å blogge. At det ikke hadde vært en eneste en negativ eller ufølsom kommentar. Tenkte kanskje at de fleste i Norge nå kanskje begynte å skjønne at det er ikke lett å komme seg videre etter å ha mistet et barn. At det ikke bare er å få et nytt barn, prøve en gang til. At man har mye tanker og følelser i seg som rett og slett er mørke. Da jeg opprettet bloggen forberedte jeg meg på at det kunne dukke opp slike kommentarer. Men ingen slike kommentarer dukket opp og jeg trodde jeg skulle slippe unna frem til i dag.

 

Gratulere med den aller første drittkommentarer til deg  Håper du er stolt av deg selv!

Takk for at du sier til meg at det faktisk er min skyld at dette skjedde. For det føler jeg selv også. Hver dag går jeg med en liten skyldfølelse av at alt er min skyld, så takk for at du minner meg på det! Men jeg vet at det ikke er min skyld, hva annet kunne jeg ha gjort?

Ja, at sånne ting faktisk kan skje vet jeg og jeg har fått oppleve det. Ja, det kan skje flere ganger etter hverandre og jeg er livredd det skal jeg med meg en gang til. Men når man går gravid er det ikke akkurat det du går og håper eller forbereder deg på. Men selv om at slike ting kan skje, så betyr det ikke at det ikke er vanskelig eller lett å takle. Det er faktisk ditt eget barn det er snakk om og barna dine skal ikke dra før deg. Nå vet jeg heller ikke om du selv har opplevd noe slik eller har barn i det store og hele. Håper selvfølgelig at du i tillegg slipper det, for jeg unner ikke noen dette.

Så sier du at jeg må slutte å klage. Personlig føler jeg ikke at jeg klager, men  føler mer at jeg letter trykket i hodet mitt. At noen føler det som klaging. Ja vel. Ingen som må lese blogge min heller og lese når jeg klager.Dette er min måte takle sorgen på. Dette er min terapi. Hva så om jeg da klager, har jeg ikke lov til det? 

Ja, jeg prøver å komme meg videre. Hver eneste dag jobber jeg med meg selv for å komme videre med livet mitt. Men, det er lettere sagt enn gjort. Men selvfølgelig, viss du ikke har vært i samme situasjon så skjønner du ikke hvordan det er eller hva jeg snakker om.

Takk for at du inspirerte meg til et nytt innlegg da jeg egentlig ikke har hatt så mye å skrive om. Så der må jeg virkelig bare få takket deg!Syntes faktisk det var litt morsomt! Samtidig ønsker jeg deg en fin kveld videre og en flott fremtid uten å måtte miste dine fremtidige barn.  Synd du ikke ga meg noen e-post adresse eller noe slikt, sånn at jeg kunne ha takket deg personlig for inspirasjon! 

 

Takk og god kveld fra klagedronningen! ♥

 



6 kommentarer

Veronica

18.01.2016 kl.21:07

Jeg tror helt ærlig at enkelte mennesker som kommer med slike kommentarer som "Get over it" osv ikke har opplevd noe motgang i livet sitt. Det er fjortiser som ikke tør å vise seg med navn og ansikt og gjemmer seg bak macen sin på pikeromet hvor de får utløp for kjedsomhet ved å spre dritt til andre mennesker som kjemper for å komme seg gjennom hverdagen. Syntes det er tøfft av deg å dele dette på en blogg og at du er så åpen om det. Mange som sikkert tenker at det er tøffere å miste et barn som har levd en stund enn å miste en som har sett verden i en time, men det er nok helt feil. Jeg har ikke barn men kan ikke forestille meg en gang hvor vanskelig og tøfft det har vært for deg. Stå på videre og masse lykke til :)

Ida

18.01.2016 kl.21:09

Veronica: Takk for det :)

Sandra Marie

18.01.2016 kl.21:12

folk som ber andre slutte å klage kan gå å ta seg en bolle, blir så sint!!

May-Celin Nybak

18.01.2016 kl.21:18

Jeg kan ikke gjøre annet enn å beklage på denne personen sine vegne. Det er rett og slett uforskammet og slemt. Vondt og sitte på sidelinjen og lese dette, vondt å lese at noen kan kommentere noe sånt og behandle deg på denne måte. Du/dere har gått igjennom et stort tap, du klager ikke, du har din fulle rett til å uttrykke dine følelser og tanker på dine egen private blogg.

Jeg mistet selv et barn, men den lille som vokste i magen min var ikke stor. Jeg mistet i uke 7 ca. Men det har ikke noe og si når man mister et barn. Det er forferdelig vondt og de tankene og savnet man sitter igjen med er forferdelig.

Jeg ble gravid igjen og er nå i svangerskaps uke 16-17. Men etter at jeg mistet min forrige spire så sliter jeg med en redsel so preger meg i dette svangerskapet.

Jeg forstår at dette er forferdelig vondt for deg. Du skal bare fortsette og dele både tanker og følelser. Dette er en del av deg, og hvis du føler at det må ut så er det ingen som kan nekte deg. Jeg er faktisk meget stolt over at du er så åpen og ærlig som du er. Jeg kan ikke si annet enn at dette såret vil gro, men et synlig arr vil bestandig være til stede.

Stå på. <3

Sunniva

18.01.2016 kl.21:23

Bra skrevet! :)

Ida

19.01.2016 kl.17:41

May: Takk <3

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits