Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

På lykketoppen

De siste dagene og ukene har jeg følt meg bedre enn på lenge, mer glad, mer levende. I påsken klarte jeg også å legge det meste på hyllen for en stund. Jeg tenkte på henne, men ikke i den grad jeg har gjort tidligere. Det ble på en måten en ferie som jeg så sårt trengte. Jeg var på lykketoppen å koste meg, men nå er det slutt

Jeg føler en nedoverbakke står for tur. Presset som har ligget over brystkasse min kommer stadig tilbake. Det føles i alle fall slik. Ting begynner å bli urettferdig igjen og savnet vanskelig. Jeg ønsker ikke å ha det slik, det er slitsom og utmattende. Samtidig kommer en skuffelse, en skuffelse over at jeg ikke klarte å beholde barnet mitt. Samtidig en frykt for at jeg aldri skal klare det, at det skal skje igjen eller at jeg aldri vil bli gravid på ny.Jeg kommer meg ikke videre på denne måten. Hvorfor skal det være så vanskelig å slippe taket? Hvorfor skal det være så vanskelig å gå videre? Jeg har levd uten henne før, da kan jeg vel leve videre uten henne? 

Ønsket om en ny graviditet blir bare større og større, i tillegg skuffelsen over at ingenting skjer. Det er snart 6 måneder siden hun måtte dø. Jeg fikk høre av venner og familie at jeg nok sikkert kom til å være gravid igjen i løpet av et halvt år. Hvorfor sa dere det? Hvorfor gav dere meg slike håp? Jeg vet dere ikke mente noe med det, men det skapte en forhåpning og forventning, som nå ikke er blitt innfridd. Det gjør meg trist, redd for at jeg ikke lenger kan bli gravid. Ja, man kan bli gravid når du minst venter det. Men det er så lett å si og en setning jeg er så lei av... Jeg prøver å ikke stresse, men det er heller ikke så lett, når ønsket er så stort. 

Slik er dessverre sorgen. Den er som en berg og dalbane, enten er du på toppen eller så er du på bunnen. Det kan også sammenlignes som en sirkel, som endrer størrelse ved tid og stunder. Det er godt når jeg er på toppen og føler meg som Ida igjen, men når jeg når bunnen kan jeg ikke fordra det. Sånn vil det bestandig være... Jeg har det godt til tider, men samtidig har jeg det tungt like etter, men jeg vet og forstår at det vil gå bra. Noen dager, så sperrer hodet for øynene!



 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits