Forsiden Blogg.no Min historie Følg meg Instagram

Er det greit?

Er det greit jeg blir lei meg når jeg ser andre gravide, foreldre som koser seg meg barna og får lov til å oppleve så mye godt og trist sammen med dem?

Er det greit jeg blir misunnelig på deg som fikk lov til å beholde barne ditt, at du har noe som jeg ikke fikk og får lov til å kose og le sammen med ditt barn?

Er det greit jeg ønsker så mye mer enn det jeg allerede har fått? 

Er det greit jeg blir litt sint, når jeg føler du prioriterer litt feil med tanke på tid sammen med barnet ditt? 

Forstår du at jeg kan bli det? 

 

Selv om jeg blir både sint, lei meg og misunnelig, så unner jeg deg alt sammen mer enn noe annet. Mer enn du kanskje kan tenke deg til. For jeg vet hvordan det er å miste barne sitt, miste en del av seg selv. For det gjør du, selv om andre kanskje ikke ser det... Jeg vet hvordan det er, å vite om alt man går glipp av med sitt eget barn. Alle drømmer og tanker man hadde, hvisket vekk på bare noen få sekunder.

 

Inni meg føler jeg meg litt ekkel når disse tankene kommer. Jeg får en følelse av at det ikke er greit å tenke slik, at jeg på en måte ikke unner dem alt godt. Men jeg gjør jo det, jeg ønsker dem ikke så vondt som jeg har hatt det og har det.  For det gjør fremdeles vondt, like vondt som i starten, men jeg bærer det helt annerledes. Kanskje ser ikke alle det like godt på meg lenger, men jeg har det vondt ,veldig. 

 

Men som jeg allerede har sagt, jeg unner dere bare godt. Ingen skulle ha måttet gå med en slik smerte som alle vi foreldre som har mistet et eller flere barn gjør. Det å gå videre er ikke lett og det å gå videre tror jeg ikke alle helt forstår hva går ut på heller. Videre går vi uansett, men uansett hvor mange dager, måneder eller år det går og lengre ut i livet vi kommer, så vil de barna vi har mistet bestandig være i tankene våre. Å gå videre gjør vi egentlig allerede etter at døden har vært der. Ja, vi vet livet må gå videre, men sorgen og barnet følger fremdeles med. Å gå videre betyr ikke at vi skal glemme.

 

 

 

Én kommentar

Bitti

27.04.2016 kl.07:51

Hei 😊 De tankene er det lov å ha, kjenner meg godt igjenn i de.. Har vært igjennom det samme som deg, mistet vår første jente i uke 24 💜 Men har i dag 2 flotte gutter på 3,5 år og 7 uker💙💙 Så fortsett prøvingen så blir det din tur igjen 💜🌸 Send meg gjærne en mail dersom du lurer på noe eller trenger å lufte noen tanker 😊 Hilsen ei englemamma til ei lita jente 💜

Skriv en ny kommentar

Ida

24, Hammerfest

Den 08.10.15 ble jeg mamma for første gang til en nydelig prinsesse-engel! Følg min reise videre i livet med et barn i himmelen og et nytt svangerskap! I januar blir vi foreldre igjen!

Kategorier

Arkiv

hits